Nyhetsarkiv 2009

SIOPS kritisk til veteranloven

Vårt sentrale budskap er å lage èn ordning som dekker skader fra internasjonale operasjoner og det medfølgende skadebildet, spesielt psykiske belastningsskader.

Høringsnotatet redegjør for konsekvenser av framlagt proposisjon samt gir forslag til endringer for å oppfylle hovedhensikten, en god veteranivaretakelse til gavn for samfunn og den enkelte veteran.
Den framlagte proposisjon gir ulike kategorier av skadde veteraner ut fra deres økonomiske sikkerhetsnett. Grovt sett er det kun to ordninger, de veteranene som skades før og de etter lovendringens ikrafttredelse. Vår hovedinnsigelse går på de som er skadet i tidsrommet etter 1978 og før 2010.

Beregninger av hvordan erstatningsutmålingen vil bil gjennomført synliggjør at vi har en overhengende risiko for at mange av de skadde må fortsette å gå til søksmål ut fra at ordningen har et for dårlig erstatningsnivå.
Det foreligger ingen moralske argumenter for ulikebehandling. Her er en opplisting av de ulike skadde veteranene og hvordan de vil bli håndtert erstatningsmessig:

Før UNIFIL-deployeringen i 1978

Disse har ingen økonomiske rettigheter, bortsett fra en viss mulighet til å søke billighetserstatning for psykiske senskader (se eget kapittel - maksimalt 6G) og en teoretisk mulighet for å gå til søksmål på ulovfestet objektivt ansvar.
Dette gjelder deltakere i Tysklandsbrigaden, Kongo med mer. De fleste i denne gruppen er eldre menn (om en deltok som 22-åring i 1960, er en i dag 70 år) og antas å utgjøre om lag 61.000 personer (herav 11.000 i Kongo og Gaza).

Den særskilte kompensasjonsordningen - fra og med UNIFIL-deployeringen i 1978 og fram til 1. jan 2000

Disse dekkes av den foreslåtte særskilte kompensasjonsordning begrenset oppad til 35G for både tapte arbeidsinntekter, påførte og fremtidige utgifter og framtidig tap i arbeidsinntekt. Den samordnes med andre utmålinger, eksempelvis billighetserstatningen på 6G.
Dette inkluderer i tillegg store deler av KFOR og SFOR-deployeringen på Balkan samt eksempelvis Sudan, grovt regnet om lag 45.000. Som framgår under, vil det også i realiteten ut fra skadebildet være ordningen dagens soldater i Afghanistan må forholde seg til.
Utbetaling på annet rettslig grunnlag fra Staten fratrekkes i kompensasjonen.

65G-protokollen - fra og med 1. jan 2000 og fram til ikrafttreden av ny forsvarspersonellov

Denne inkluderer deler av KFOR, SFOR og ISAF, grovt anslått pr i dag 10.000, også de som er i tjeneste i dag.
Ordningen dekker imidlertid ikke psykiske belastningsskader som er det dominerende skadebildet fra internasjonale operasjoner.

Ny forsvarspersonellov

De som skades etter dennes ikrafttreden vil ha en mer komplett dekning av skadebildet inklusive psykiske belastningsskader som et lovfestet objektivt ansvar.
Erstatningsberegningen foretas etter yrkesskadeforsikringsloven. Det er ingen maksimalgrense på erstatningsberegningen, lidt tap i arbeidsinntekt som dokumenteres, dekkes fullt ut.

Billighetserstatning for psykiske belastningsskader

Ble etablert i 2005, og gir en gradert, men maksimal utbetaling på 6G (i -06 endret til å gi maksimalutbetaling ved 54 % varig medisinsk invaliditet). Den har moderate krav til dokumentasjon, det kreves ikke noe økonomisk tap, og forskriften praktiseres slik at det normalt vil være tilstrekkelig at fastlegen tar stilling til spørsmålet om den medisinske årsakssammenhengen. Ordningen videreføres i ny lov og vil dekke alle ovenstående grupper.

Utenfor forsvarspersonelloven men i egen rammeavtale

Forhandlingene mellom Forsvarsdepartementet og den Norske Legeforening for å sikre legedekning i Afghanistan ga en egen forsikringsordning som ligger i særklasse. Denne gjelder kun yrkesgruppen leger og ble innført november 2007.

SIOPS sterkt kritisk til veteranloven

Ovenstående inndeling gir grunnlag for følgende spørsmål;

- Kan Stortinget forsvare at skadde veteraner erstatningsmessig skal ulikebehandles?
- Hvordan kan tjenestetidspunkt framfor skadeomfang og -type begrunne ytelsesnivået?

SIOPS er sterkt kritisk til dette skillet og påpeker følgende:
Et sprik mellom hva som er kommunisert og hva som er levert

De eldre skadde veteranene før lovens ikrafttredelse håndteres i praksis etter en særskilt kompensasjonsordning på maksimalt 35 G. Forskjellsbehandlingen gjelder alle veteraner som får psykiske senskader fram til den nye lovens ikrafttredelse, også de som i dag er i Afghanistan.
Det er urimelig at de som allerede er skadet, og som gjennom mange år har levd under konsekvensene av samfunnets mangelfulle veteranivaretakelse stilles økonomisk ugunstigere enn øvrige skadde veteraner når Stortinget nå skal rette opp i skjevhetene.
At Forsvarsdepartementets høringsutkast (høsten -08) nettopp likestilte skadde veteraner uavhengig av skadetidspunkt og ingen innsigelser mot dette kom inn i den offisielle høringsrunden har gitt berettiget håp for disse. Det er nå satt kraftig tilbake - også i strid med tverrpolitiske signaler om at nå skal veteranivaretakelsen ordnes resolutt opp i.
Dette forsterkers ytterligere når en vet at Regjeringen har gitt en gruppe av våre nye veteraner en vesentlig bedre erstatnings- og forsikringsordning - legene gjennom sin rammeavtale.

Innfører vi en ny belastning på vår kollektive samvittighet?

Vi har en forhistorie med eksempelvis krigsveteranene og krigsseilerne fra 2. verdenskrig og søker fremdeles å løse saken med Nordsjødykkerne. Om vi ser framover er det et åpent spørsmål om samfunnet stilles i en uheldig situasjon.
Nok en gang plasseres en gruppe som har gjort store personlige ofre for viktige samfunnsinteresser nederst på samfunnsstigen med samme uheldige konsekvenser.
Veteraner som ble skadet og som meldte inn skaden før 1997 kommer bedre ut enn de som melder inn skaden nå, når samfunnet skal bedre veteranivaretakelsen.
Veteraner med skader meldt før 1.5.97 har i dag en pensjonsytelse på ca.kr 280.000 ,-.
Det innebærer to veteraner i samme hendelse og med samme skade vil gi en ugunstigere økonomisk ordning for veteranen som melder inn skaden ut fra den særskilte kompensasjonsordningen når samfunnet nå ønsker å bedre veteranivaretakelsen.

En av hovedhensiktene med innføringen av særskilt kompensasjonsordning vil neppe bli oppnådd

Statens Pensjonskasses svar på høringsnotatet Forsvarsdepartementet sendte ut, sitat; "Det sentrale er etter SPKs syn at erstatningsnivået blir slik at man hindrer krav etter ulike ansvarsgrunnlag".
Proposisjonens forslag ligger nesten 500.000 under gjennomsnittsutbetaling i saker som har vært fremmet og avgjort basert på det ulovfestede objektive ansvaret. Det er for øvrig den gruppen som en i dag har hatt mest medieoppslag og søksmål med de siste årene.
Flere av disse skadde veteranene har gått mange år på tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger. Erstatningsutmålingen vil borge for en meget nøktern livsførsel.
Den særskilte kompensasjonsordningen vil faktisk stille skadde veteraner erstatningsmessig dårligere enn hva Nordsjødykkerne ble i 2004. Nordsjødykkernes erstatningsløp etter 2004 har blitt videreført i rettssaler og på Stortinget.
Det innebærer at den enkelte skadde veteran må sjekke hvorvidt hans reelle tap ligger over 35G. Jfr. over så ligger maksimalutbetalingen under gjennomsnittet av de allerede avsluttede erstatningssaker - da står mange skadde veteraner igjen med å gå til søksmål begrunnet med det ulovfestede objektive ansvaret også etter lovendringen. For de psykiske belastningsskadene gir jo som påpekt et skadebilde som kan manifestere seg flere tiår etter eksponeringen.
Derfor må en anta at det er en mindre andel søksmål en unngår i gruppen som hører inne i den særskilte kompensasjonsordningen og det er stor risiko for stadige omkamper på lovtekst og forskrift. Det er rimelig å anta at en de neste tiårene vil oppleve flere søksmål med tilhørende medieoppslag fra eksempelvis Balkan-veteranene og dagens Afghanistan-soldater.

Vi mener at de skadde veteranene av befolkningen oppfattes å ha en moralsk sterk fordring på samfunnet. Etter vår mening er den lite påvirket av de økonomiske konsekvenser for Staten. Men vi vil allikevel påpeke - det er en begrenset økonomisk kostnad ved å innta de "gamle" skadde veteranene i det nye erstatningsregimet. Det framkommer ved å utlede videre ekstrakostnadene ved å flytte den særskilte kompensasjonsordningen opp til 65G eller utmåling etter yrkesskadeforsikringslovens regler (jfr drøfting på s 53 i proposisjonen).

Veteraner som hører inn under 2000-protokollen på 65G gis ingen dekning av det reelle skadebildet og risikerer å bli en gruppe med mange søksmål

Protokollen synes tilsynelatende god; 65G. Imidlertid er den hengt opp i yrkesskadeforsikringsloven som krever en arbeidsulykke, og psykiske belastningsskader faller utenfor.
Erfaringene fra både Norge og andre land viser jo at det er nettopp psykiske belastningsskader som er hovedskadebildet.
De veteranene som har vært og er ute siden protokollen ble etablert og som rammes av psykiske belastningsskader er derfor av Forsvarsdepartementet foreslått dekket inn i den særskilte kompensasjonsordningen på 35G.
Dersom en skal følge samme hendelsesforløp som Libanon-veteranene, vil det innebære at vi de neste par tiårene vil få søksmål ut fra ulovfestet objektivt ansvar fra skadde veteraner med psykiske belastningsskader fra eksempelvis Afghanistan fordi begrensingen på 35G gir en underdekning i forhold til tapet.

Konklusjon

Vårt sentrale budskap er å lage èn ordning som dekker skader fra internasjonale operasjoner og det medfølgende skadebildet, spesielt psykiske belastningsskader; Det foreligger ingen moralske argumenter for ulikebehandling ut fra tjenestetidspunkt. Økonomiske konsekvenser er minimale i forhold til skadevirkninger for øvrig.
Hensikten med lovendringen, å unngå konflikter mellom Forsvaret og den enkelte skadde veteran vil med nåværende proposisjons ulikebehandling og dokumenterte underdekning i svært begrenset grad bli nådd. Dersom proposisjonen går igjennom i sin nåværende form antar SIOPS at skadde veteraner jevnlig vil gå til søksmål med tilhørende mediedekning og negativ påvirkning på senere rekruttering.

Etter at komiteen har diskutert 1) det prinsipielle rundt èn vs. flere erstatningsordninger ut fra kategorisering av skadde veteraner ut fra tjenestetidspunkt og ikke ut fra skadeomfang og type og 2) hvilket utmålingsnivå en skal kompensere skadde veteraner med, bistår vi gjerne med ytterligere synspunkter og justeringsforslag i den videre behandlingen komiteen skal foreta.