Nyhetsarkiv 2011

Høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen

Høringsnotat fra Veteranforbundet SIOPS – Arbeids- og sosialkomiteen

Unge uføre – skadde soldaters særskilte behov
Ifm. kap. 2.2.8. om unge uføre, er Veteranforbundet SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner) bekymret ift. mangel på fokus på veterangruppen.

Til tross for at dette budsjettet tilsynelatende tar sikte på å innrette tiltak mot unge uføre, er det en total mangel på tiltak og fokus rettet mot unge soldater med tjenestebakgrunn fra utenlandsoperasjoner. Med dette mener vi tiltak som har til hensikt å få – og beholde krigsveteraner i jobb og studier. Yrkestilknytning står sentralt ift. om den enkelte soldat, enten han eller hun har - eller ikke har - skader eller plager som følge av tjenesten, lykkes med å etablere en sivil tilværelse. Veteranforbundet SIOPS vil i det følgende tillate seg å rette komiteens oppmerksomhet mot en gruppe med særskilte utfordringer, og vil samtidig sterkt anbefale at budsjettproposisjonens omtalte strategi for unge uføre tar inn innspill som omhandler denne gruppen.

Forsvaret har de siste ti år deltatt med militære styrkebidrag i ISAF-operasjonen i Afghanistan. Soldatene som har tjenestegjort der har i mange tilfeller opplevd en belastning som overgår tidligere operasjoner Norge har deltatt i, bl.a. i Libanon, på Balkan, Somalia og Irak. Operasjonene er intensive og innebærer høy risiko for den enkelte soldat. Som en følge av at Forsvaret i stadig økende grad har begynt å benytte seg av vervet profesjonelt personell, er soldatene (vervete grenaderer, matroser, samt avdelingsbefal) i større grad enn før prisgitt egen evne til reintegrering og – ved skader - rehabilitering til det sivile samfunn. Det finnes pr. i dag liten eller ingen bevissthet og kunnskap om de utfordringer mange soldater med skader har ift. sin yrkestilknytning. Mange av de som etter flere kontrakter og utsendelser til utenlandsoperasjoner avslutter sin militære karriere, har liten eller ingen tilknytning til et sivilt yrkesliv. Spesielt gjelder dette de som etter avtjent førstegangstjeneste har signert vervingskontrakter med Forsvaret. I løpet av sin karriere i Forsvaret, har denne gruppen tilegnet seg kompetanse som for en stor del kun er etterspurt av Forsvaret, og som er til bruk i militære operasjoners øyemed. Det kan være en utfordring å gjøre seg attraktiv på et hjemlig arbeidsmarked med en såpass snever kompetanse. For ovennevnte grupper, er det ikke et alternativ å basere seg på en karriere i Forsvaret etter fylte 35 år, gitt gjeldende regler for avdelingsbefal og vervete. Dette er en yrkesgruppe som på et gitt tidspunkt skal over i sivil jobb.

Overgangen fra lang tids opphold i områder preget av krig og konflikt, og til et Norge i en tilstand av dyp fred, kan for mange veteraner være en krevende opplevelse. For de som sliter med problemer som følge av opplevelser og traumer tjenesten har gitt en, kan det (på bakgrunn av de henvendelser SIOPS mottar) synes som om det tar relativt kortere tid for veteraner fra Afghanistan henvender seg til en eller annen instans eller organisasjon for råd og hjelp til adekvat behandling eller veiledning. Mens det for veteraner fra Libanon/Balkan ofte tar 10-15 år før man innser at sine problemer er så store at man ikke lenger mestrer hverdagen, har vi flere veteraner fra Afghanistan som allerede etter to-tre år innser at de har behov for hjelp for sine plager. Veteranforbundet SIOPS forventer at den varslete levekårsundersøkelsen på veteranpopulasjonen vil kunne avkrefte eller dessverre bekrefte det inntrykket organisasjonen sitter med. I mellomtiden er det et sørgelig faktum at flere unge dimitterte militære vil følge i sporet til sine forgjengere med tjenestebakgrunn fra utenlandsoperasjoner 80- og 90-tallet, og "arbeide seg mot en uførhet": Arbeid er for mange som har plager eller skader som følge av sin tjeneste, en måte å holde seg oppe på, og stimulere en aktivering som tar oppmerksomhet bort fra det man burde ha søkt hjelp om. På mange vis, kan det for deler av denne gruppen dreie seg om et motsatt hendelsesforløp enn det man skulle forvente.

For yngre soldater som følge av skader ender opp i et løp mot en erstatning for sin skade, er dagens erstatningsordninger innrettet på en måte som på mange vis oppfordrer til inaktivitet og uførhet. Gode og relevante rehabiliteringstilbud for denne gruppen er fraværende i Norge. Dette til tross for at land vi liker å sammenlikne oss med på dette området, satser sterkt på rehabilitering av sine skadde soldater. Dagens rettslige rammer for hvordan staten Norge driver oppfølging av personell fra utenlandsoperasjoner virker m.a.o. erstatningsdrivende.

Veteranforbundet SIOPS mener det er på høy tid å utfordre de rettslige rammene for hvordan oppfølgingen av denne gruppen utøves, slik at tiltak rettet mot skadde soldater i større grad medvirker til en yrkestilknytning og aktivitet, i stedet for inaktivitet og uførhet. Dette fordrer en fokus på denne gruppens særskilte behov gjennom brukermedvirkning i den videre utformingen av strategien for unge uføre. Samtidig fordrer dette en vilje til å utrede og opprette gode og adekvate rehabiliteringstilbud for skadd militært personell. Og sist, men ikke minst, bør man se på løsninger som kan gi denne gruppen skadde økonomisk forutsigbarhet som kan fungere som byggesteiner til forankring og tilknytning til et sivilt arbeidsliv – da i form av å opprette en krigspensjon.

Med hilsen,
Veteranforbundet SIOPS