Nyhetsarkiv 2011

SIOPS i helse- og omsorgskomiteen

SIOPS' notat til helse- og omsorgskomiteen

Samhandlingsreformen; hva skjer med veteranene?

SIOPS ser med stor bekymring på at det i forslag til ny helselovgivning og samhandlingsreform, foreløpig ikke foreligger planer om å inkludere psykisk helse og rus hva gjelder medfinansieringsansvar for kommunene, eller prosedyrer i forbindelse med utskriving fra sykehus/institusjon. Dette er områder som berører veteraner med psykiske belastningsskader i særdeleshet. Vi ser med bekymring på at de av våre soldater som har pådratt seg psykiske belastningsskader i forbindelse med internasjonale operasjoner, nå risikerer en enda lengre vei enn tidligere, til adekvat behandling innenfor spesialisthelsetjenesten.

Målsettingen for samhandlingsreformen er at ansvar for innbyggernes helse i langt større grad skal overføres fra spesialisthelsetjenestene til kommunene. SIOPS mener den største utfordringen norske kommuner står ovenfor i denne sammenhengen vil være rekruttering av kompetente fagpersoner, samt sikre kompetanseoverføring mellom spesialistfeltet til førstelinjen i kommunen. For skadde veteraner vil manglende kompetanse oppleves som en svært stor barriere, og vi mener det derfor er helt nødvendig å etablere andre strukturer som medfører at den skadde veteranen blir ivaretatt og mottar adekvate tjenester innenfor psykisk helseområde og evt. rustiltak.

Helsedirektoratet har og vil få ytterligere ansvar for å involvere og stimulere kommunene til å opparbeide seg nødvendig kompetanse innenfor helse- og omsorgstjenestene. De har også ansvar for å sikre at brukererfaringsbasert kunnskap tilflyter kommunene. SIOPS har tidligere rettet flere henvendelser til Helsedirektorat for å invitere til samhandling, men det har ikke lykkes oss å etablere brukerfora med henblikk på kompetanseheving overfor kommunene. Til sammenligning har Arbeids- og velferdsdirektoratet, gjennom Regionalt senter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, benyttet RVTS Østs mandat til å sikre kompetanseheving av ansatte, slik at de i størst mulig grad istandsettes til å møte skadde veteraner. Høsten 2011 og vinter 2012, skal det gjennomføres kursprogram i alle landets regioner, der etablering av nettverk, og samarbeid mellom sivile aktører, forsvaret og brukergrupper (herunder; SIOPS) står sentralt. Det er utopisk at 430 kommuner skal besitte spisskompetanse på feltet, men det bør være et mål at tilstrekkelig kunnskap foreligger til at man kan henvise til riktig instans, og følge opp ved behov. Kommunene har ansvar for 70% av tjenesteproduksjon knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor maktpåliggende at kommunen involveres, oppfordres og stimuleres til å delta i de tverr-sektorielle nettverk som nå etableres., og som mottar erfaringsbasert kompetanseheving - bl.a. med materiell og foredrag som SIOPS har utviklet.

Samhandling mellom forsvarets eget helsevesen, FSAN og det sivile samfunn byr på flere utfordringer. Det er trukket opp føringer i stortingsmelding 34, som danner rammene. SIOPS mener dette kan utvikles videre med henblikk på sømlinjeformede tjenester. Vi tillater oss derfor å gjenta vår anbefaling fra høringen i Helse- og omsorgskomiteen fra 2010.

Fastlegene står fritt til å henvise hjelpsøkende lokalt uten å kunne forsikre seg om at mottakende instans, har eller er oppdatert på kvalitet og behandlingsmetodikk. Mye taler for at dette er medvirkende til at tidligere soldater ikke syntes å ha tiltro til de fagpersonene de henvises til, og som blir deres behandlere for kortere eller lengre tid (ref. FAFOs levekårsundersøkelse Å komme hjem).

De oppgavene som må løses for tidligere soldater, vil være sammensatt. Før man tenker oppfølging, må den enkeltes status kartlegges av kvalifisert personell. Kontor for Psykiatri og Stressmestring (KPS) står nærmest her. De bør foreta:

  • Utredning av hjelpsøkende tidligere soldater
  • Utstede en spesialisterklæring ved behov
  • Henvise til lokalt DPS eller lokal spesialist med interesse for eller kompetanse innefor psykotraumatologi (med eller uten NAV avtale om finansiering)
  • Kunne si noe om anbefalt behandlingsmetodikk

Etter fremsendelse og henvisning av den tidligere tjenestegjørende vil Kontor for psykiatri og Stressmestring kunne få tilsendt epikrise etter behandlingsavslutning. Dette vil gi FSAN en helt ny mulighet til å kunne drive forskning og oppfølging, samt være pådriver for at det etableres et samarbeid med lokalt kommunalt helsevesen i en ansvarsgruppe for hver enkelt, som forankres i en individuell plan.

For å kunne ta tak i disse oppgavene vil det være naturlig at Forsvarets eget helsevesen får pålegg om å bistå gjennom FSAN/Kontor for Psykiatri og Stressmestring. KPS følger allerede soldatpopulasjonen under oppdrag hjemme og ute, monitorerer, og har ansvar for soldatenes psykiske helse i et år etter endt tjeneste.

  1. Denne spesialistoppgave kan bare løses av de som har kunnskap om tjenestetid, oppdrag soldaten har vært i, tjenestens karakter og ikke minst tilgang til militære helsepapirer og krigsdagbøker. Disse informasjonene har det vist seg vanskelig for utenforstående helsearbeidere å få tilgang til (vanskelig å vite hvor du skal henvende deg) og ikke minst er referansene språklig og kunnskapsmessig en utfordring for terapeuter som ikke kjenner språk og kultur i en soldatmasse.
  2. Forsvaret har innarbeidet en metodikk for utarbeidelse av spesialisterklæringer.
  3. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har allerede gjennom sine utredninger og anbefalinger skrevet at de vil at det ved hvert lokale DPS skal foreligge en kartlegging av spesielle kvalifikasjoner av samarbeidende spesialister i forhold til kvalifikasjoner som for eksempel anoreksi/bullemi, psykotraumatologi etc. Forslag og insitament til gode rutiner også for oppfølging av tidligere soldater foreligger med andre ord allerede.
  4. Behandling av tidligere soldaters psykiske plager er sammensatte. Plagene som skal behandles består oftest av flere diagnostiske kategorier, post traumatisk stress, angst, depresjon, rus etc. Og holde seg kontinuerlig oppdatert på behandling og utvikling krever nær kontakt med forsknings- og behandlingsmiljøer.

SIOPS ønsker å understreke at selv om hovedoppgaven til KPS er å gi råd om opprettholdelse av forsvarets stridsevne, vil en formalisering av ansvar knyttet til deres utredningsansvar bidra til erfaringsoverføring overfor sivilt helsesytem. Utrederne vil ha spisskompetanse på feltet, og samtidig være en viktig aktør som erfaringsoverfører.

Behovet for rehabiliteringstilbud

Overgangen fra lang tids opphold i områder preget av krig og konflikt, og til et Norge i en tilstand av dyp fred, kan for mange veteraner være en krevende opplevelse. For de som sliter med problemer som følge av opplevelser og traumer tjenesten har gitt en, kan det (på bakgrunn av de henvendelser SIOPS mottar) synes som om det tar relativt kortere tid for veteraner fra Afghanistan henvender seg til en eller annen instans eller organisasjon for råd og hjelp til adekvat behandling eller veiledning. Mens det for veteraner fra Libanon/Balkan ofte tar 10-15 år før man innser at sine problemer er så store at man ikke lenger mestrer hverdagen, har vi flere veteraner fra Afghanistan som allerede etter to-tre år innser at de har behov for hjelp for sine plager. Veteranforbundet SIOPS forventer at den varslete levekårsundersøkelsen på veteranpopulasjonen vil kunne avkrefte eller dessverre bekrefte det inntrykket organisasjonen sitter med. I mellomtiden er det et sørgelig faktum at flere unge dimitterte militære vil følge i sporet til sine forgjengere med tjenestebakgrunn fra utenlandsoperasjoner 80- og 90-tallet, og "arbeide seg mot en uførhet": Arbeid er for mange som har plager eller skader som følge av sin tjeneste, en måte å holde seg oppe på, og stimulere en aktivering som tar oppmerksomhet bort fra det man burde ha søkt hjelp om. På mange vis, kan det for deler av denne gruppen dreie seg om et motsatt hendelsesforløp enn det man skulle forvente.

For yngre soldater som følge av skader ender opp i et løp mot en erstatning for sin skade, er dagens erstatningsordninger innrettet på en måte som på mange vis oppfordrer til inaktivitet og uførhet. Gode og relevante rehabiliteringstilbud for denne gruppen er fraværende i Norge. Dette til tross for at land vi liker å sammenlikne oss med på dette området, satser sterkt på rehabilitering av sine skadde soldater. Dagens rettslige rammer for hvordan staten Norge driver oppfølging av personell fra utenlandsoperasjoner virker i noen tilfeller erstatningsdrivende.

Veteranforbundet SIOPS mener det er på høy tid å utfordre de rettslige rammene for hvordan oppfølgingen av denne gruppen utøves, slik at tiltak rettet mot skadde soldater i større grad medvirker til en yrkestilknytning og aktivitet, i stedet for inaktivitet og uførhet. Dette fordrer en fokus på denne gruppens særskilte behov gjennom brukermedvirkning bl.a. i den videre utformingen av strategien for unge uføre. Samtidig fordrer dette en vilje til å utrede og opprette gode og adekvate rehabiliterings- og re-integreringstilbud for skadd militært personell. Og sist, men ikke minst, bør man se på løsninger som kan gi denne gruppen skadde økonomisk forutsigbarhet som kan fungere som byggesteiner til forankring og tilknytning til et sivilt arbeidsliv - da i form av å opprette en krigspensjon.

Med hilsen,
Veteranforbundet SIOPS