Nyhetsarkiv 2014

Regional veterankonferanse i Kristiansand

Veteranforbundet SIOPS deltok den 24.11 på konferansen «Veteranen, familien og livet» i Kristiansand. Konferansen ble holdt i regi av RVTS sør, og rettet seg primært mot ansatte i det sivile hjelpeapparatet. Oppmøtet på konferansen var meget godt, og ut fra deltakerlisten så det ut som at konferansen nådde et bredt spekter av tjenesteytere i det sivile hjelpeapparatet.

Først ut var det Caroline Gundhus Nysted fra Hjemmesonen som fortalte sin sterke og åpne historie om hvordan det er å være pårørende når kjæresten drar ut i tjeneste og kommer skadet hjem. Dette viste seg å engasjere publikum, og flere av pårørende tilstede i salen hadde mye på hjertet da Caroline ble tilgjengelig i pausene.

Så var det Bobbie Ray Sannerud sin tur til å snakke rundt begrepet Moral injurysår på sjelen. Dette var et interessant faglig foredrag, som viser at krigens skader er mer enn diagnosene PTSD og angst, som man gjerne snakker om i Norge. I følge Bobbie er dette et begrep som vi får se mer av fremover i forbindelse med skader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Det ligger allerede mye stoff om dette ute på internett for interesserte. Bobbie har bred erfaring med veteraner og psykiske helse etter å ha jobbet som klinisk psykolog ved US Airforce.

Etter en god lunsj snakket Bobbie Ray-Sannerud videre om ulike strategier og metoder for å håndtere stress, kronisk smerte og søvn. Hun fikk blant annet hele salen til å sette seg ned med bena godt planta på bakken, legge den ene hånda på magen og kjenne etter om man pusta med magen eller brystet. Mange fikk seg en tankevekker da de oppdaget at de pustet med brystkassen, og at det faktisk var vanskelig å få pusten helt ned i magen, der den bør være.

Så var det Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland og Kirurg Han Thorwild Thomassen som fortalte sin historie om hvordan det var å komme ung og helt uten filter, til et krigsherjet Bosnia. Dette var begge lærerike og sterke personlige historier, som er verdt å få med seg hvis anledningen byr seg igjen.

På slutten av dagen tok en eldre dame på over 90 år til ordet fra salen. Hun påpekte hvor flotte veteranene var der de satt både med og uten uniform, og hvor langt man tross alt hadde kommet på området. Hun hadde selv vært gift med en krigsseiler på en tid da åpenhet var noe som ikke eksisterte. Derfor ville hun påpeke at hvis man så bakover i tid, har man nå faktisk kommet et godt stykke på vei for å bedre situasjonen til veteraner og deres pårørende.

At vi har kommet videre i veteransaken, er et faktum. Men vi har ennå en lang vei igjen å gå for at veteraner får den anerkjennelsen de fortjener for det arbeidet de har gjort for Norge som stat, samt for å bedre ivaretakelsen av veteraner med fysiske og psykiske belastningsskader.