Nyhetsarkiv 2015

Reisebrev fra mestrings- og motivasjonshelg i Lofoten

Jøran Dahl som deltok sammen med 14 andre veteraner på arrangementet "Motivasjonshelg i Nord" fra den 10. til 12. april har skrevet et flott reisebrev som du kan leses under.

 ”Det e ikkje alltid det går, Sånn som du hadde tenkt

Det e ikkje alltid du når, Den ferga du kunne ha trengt

Du ser når han lyse der ute, På vei til et anna sted

Og du som var fire minutter i fra, En ny begynnelse

E du Nord i landet vårt, Har du meir enn ei ferje og miste

Du e ikkje den første som ho går i fra, Og du bli ikkje heller den siste

E du nord i landet da?”

Ola Bremnes & Kari Bremnes

Dørstokkmila kan som kjent være en utfordring for noen og enhver. For gjengen som skulle reise fra Gardermoen til Lofoten denne aprilhelgen, var det tilbakelagt adskillige marathonmil over dørstokker rundt i landet, for å i det hele tatt møte opp på flyplassen. Det var usikre og klamme hender som ble trykket i hilsen, men når Veteraner møtes, tar det sjeldent lange tiden før smilene, latteren og de gode historiene sitter løst. Så også her.

Flyturen til Bodø gikk greit, med mye småprat blandt deltakerne. Turen videre med Widerøe, fra Bodø til Svolvær, var rett og slett en fantastisk opplevelse. Vi landet i Svolvær i et fint vårvær – om enn litt kaldt. Geir fra XXLofoten møtte oss på flyplassen og fikk oss på buss. En bitteliten pitstop i Svolvær for å bunkre litt opp på Kiwi ble det også. Vi gikk inn i butikken fra et snev av sol og kom ut igjen 15 minutter etter, i snøfall. Varierende vær, altså!

Rask innsjekk på rom, før vi samlet oss igjen og hadde en seanse med psykolog Snorre Sæbø. Her kunne man se hvordan det som var igjen av usikkerhet, smuldre opp. Tryggheten la seg over oss alle og det ble en fin, informativ og nær fredagskveld. Men de som trodde at nå var det leggetid, tok feil.

Nå var det kveldsmat og sosialt samvær som sto på tapetet. På andre siden av havna lå ei stor, værslitt brygge. Der hadde vi fått beskjed om å komme. Dersom utsiden var noe slitt, var det innsiden preget av varme. Mye likt en skadd veteran. Her hadde de altså laget til et museum, der man kunne se utstyret brukt under lofotfiske før i tia. Det var også utstilt en produksjonslinje for fisk samt en arbeidsbenk brukt av en ”tørrfiskvraker”. En tørrfiskvraker er den som bestemmer kvaliteten på tørrfisken ved å se på den og lukte på den. Undertegnede er av den oppfatning at tørrfisk er tørrfisk, men slik er det altså ikke.

Ragnar Riksheim stilte for anledningen med nystekte torsketunger, en delikatesse som mange stiftet bekjentskap med for første gang. Og ja, det falt i smak for de aller fleste. Da var den nykokte, småvarme tranen en større utfordring. Men moro lell, å se hvordan den produksjonen foregikk.

Vi lagde vår egen fiskerett, som ble grillet og servert oss. Nydelig god og FERSK torsk, med grønnsaker, brød og brus. Dette satte strek for fredagen og en sliten, mett og fornøyd gjeng ruslet så rolig i seng.

Værmeldingen hadde på forhånd meldt småruskete vær på lørdag, men Vår Herre ville at denne dagen skulle bli minneverdig. Det var en stor sol på blå himmel som møtte oss da vi skulle til frokost og med det var lista for dagen satt.

Vi hadde to timer med Snorre Sæbø, før sjarken ”Symra” kom å hentet oss i Henningsvær. Lofoten i all sin prakt åpenbarte seg for oss da vi puttret utaskjærs, på jakt etter  Kaffetorsken (anm.: torsk over 30 kg tatt i sesongen). Torsken var relativt bitevillig og den ene etter den andre ble dratt opp. Det ble ingen kaffetorsk, men vi fikk da et par som bikket 10 kilo. Største var i overkant av 11 kilo.

Da vi var mette på inntrykk, fisking og skjitprat  tøffet vi oss innover til Svolvær. Her skulle middagen være – og den skulle vi lage sjøl – for de som hadde lyst til det.  I XXLofotens lokaler på kaia, ble vi møtt av mesterkokk Einar Hallstensen som briefet oss gjennom menyen. Vi ble så delt i grupper og under kyndig hjelp ble menyen som følger:

  • Jordskokksuppe med fritert klippfisk og hjemmelaget potetgull

  • Fersk, stekt torsk på en seng av sellerirotpuré

  • Kveite bakt i trolldeig, Sandefjordsmør og potetmos

  • Sjokoladekake med godteri som smeller i kjeften

Ingenting smaker så godt som sjølfiska blodfersk torsk, så det var en sliten og mett gjeng som busset seg tilbake til Henningsvær kl. 2200. Om det var torsken eller sjølufta vites ikke, men opptil flere kunne melde om beste nattesøvn på lang tid.

Søndag ble startet med ny Sæbø-økt. Her snakket vi en del om pusteteknikker og hvor viktig dette er. Det ble tid til spørsmål og diskusjoner, før det igjen var aktivitetstid. Noen dro ut igjen med Symra på havet, andre labbet til fjells mens noen valgte å rusle rundt i Henningsvær.

Etter en god porsjon bacalao var det tid for avreise. Vi returnerte som vi kom, med Widerøe til Bodø og så for de flestes del, ned til Gardermoen igjen.

Samtlige deltakere melder om en fantastisk tur. For mange var dette et første møte med så mange veteraner samlet, på lang tid. Det var sterke historier, sterke opplevelser og både latter og tårer. Vi som var med fikk en god opplevelse og vi alle fikk utvidet vårt nettverk med mennesker som vet.

Jøran Dahl