Nyhetsarkiv 2015

Åpnet møte om oppfølging av FN-obseravtører

Det var et godt og variert oppmøte under det åpne møtet "FN-tjeneste: Er det farlig da?" den 12. oktober i SIOPS' Info- og Ressurssenter. Både veteraner, pårørende, politikere, samarbeidspartnere og støttespillere var på plass. Denne kvelden hadde vi vært så heldige å få besøk av kommandørkaptein Frode Staurset som fortalte om sine opplevelser som FN-observatør på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan, og ikke minst hvordan han opplevde ivaretakelsen og oppfølgingen han fikk da han kom hjem som enslig soldat uten å tilhøre en avdeling.

Møtet ble åpnet av styreleder i SIOPS, Per Elvestuen, som blant annet nevnte at det finnes mange misoppfatninger om det å tjenestegjøre i en FN-operasjon. En vanlig misoppfatning er at FN-operasjonene er mindre konfliktfylte og mindre belastende enn NATO-operasjoner. Staurset, som også har tjenestegjort i Afghanistan, tegnet imidlertid et helt annet bilde av det å tjenestegjøre i en FN-operasjon. Selv om det forelå en fredsavtale mellom partene i konflikten i området ble denne brutt flere ganger og tjenesten til Staurset bar preg av bar preg av høy intensitet på en rekke ulike områder og han ble vitne til sterke kamphandlinger.

Styreleder Per Elvestuen (t.v.) og foredragsholder Frode Staurset (t.h.)

I tillegg til å dele erfaringer fra tjenesten fortalte Staurset også om hvordan han opplevde oppfølgingen fra både Forsvaret og det sivile helsevesenet da han kom hjem fra tjenesten. Hele oppfølgingen til Forsvaret opplevede han som lite planlagt og det var nærmest som om Forsvaret ikke var forberedt på at han kom hjem etter nær et år ute. Legesjekken og samtalen med psykolog var overfladisk, og de viste heller ikke hvor han hadde tjenestegjort for det var det ingen som hadde informert dem om. Selv om psykologen skjønte at Staurset hadde blitt utsatt for mye stress og høy belastning over tid ble han ikke tilbudt videre oppfølging. Han hørte heller ikke noe fra Forsvaret, samtidig som han opplevde at egen helse ble forverret. Han tok kontakt med fastlegen, men ble møtt med liten forståelse, kunnskap og interesse for sine plager. Redningen ble lege og psykolog fra Kystjegerkommandoen som han kjente fra tidligere tjeneste. Dette var imidlertid tilfeldig og ikke en del av Forsvarets system for ivaretakelse av FN-observatører. Det er i denne sammenheng viktig å peke på at oppfølgingen når soldaten reiser ut som del av en avdeling og ikke som enkeltmann er en helt annen den som Staurset beskriver. Det er imidlertid viktig for oss i Veteranforbundet SIOPS å vie denne gruppen oppmerksomhet da den ofte rett og slett blir glemt når Forsvarets oppfølgingsprogram trekkes fram.  

Blant publikum var det flere som også hadde tjenestegjort som FN-observatører, og etter foredraget kom det fram at Staursets historie langt fra er unik. Tilfeldig, lite planlagt og strukturert, lite interesse og lite anerkjennelse av tjenesten var stikkord som gikk igjen under diskusjonen etter foredraget til Staurset. Forsvarets oppfølging av FN-observatører som reiser alene uten å tilhøre en avdeling fremstår ikke som tilfredsstillende, og Veteranforbundet SIOPS er meget glad for at historien til Staurset kommer fram og at vi får satt dette på dagsorden. Vi ønsker å rette en stor takk til Staurset som står fram med sin historie, og håper det kan inspirere andre stadig tjenestegjørende veteraner til å være åpen både om egen helse og mangelfull oppfølging og ivaretakelse. Det er mye bra som har skjedd når det gjelder oppfølging og ivaretakelse av veteraner de siste årene, men det er fortsatt forbedringspotensiale. Det er derfor så utrolig viktig at vi får fram historier fra veteraner om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.