I undersøkelsen rapporterer nå 10, 4 % av respondentene om psykiske helseplager, det vil si ca en av ti veteraner. Det er nærliggende å anta at tallet vil fortsette å øke i årene fremover blant annet på grunn av senskader som utvikler seg over tid. Undersøkelsen gir oss fakta om helseutfordringer, som vil kreve nye tiltak.
Ikke overraskende viser rapporten en negativ psykisk helseutvikling hos veteranene, slik vi har sett i Danmark, Nederland og Storbritannia.
Den nye Afghanistan-undersøkelsen bekrefter mye av det vi har antatt - eller det vi "visste." Tallet på veteraner med psykiske helseplager har økt betydelig. Det vil derfor bli vanskeligere å bagatellisere tallene på skadde ved å vise til at det "bare" var 4, 4 %, slik det først fremkom i Afghanistan I-rapporten. Forsikringer om at norsk militært personell er så godt selektert og trent, vil man sikkert også høre mindre av fremover. Vi vet at personell fra spesialkommandoene, blant Verdens beste soldater, også har blir preget av tjenesten. Også mange av de beste kan få psykiske helseplager. Dette handler om krigens kostnader.
Det blir påvist at alvorlige hendelser og høy belasting øker sannsynligheten for psykiske skader (78% oppgir å ha deltatt i operasjoner med høyt trusselnivå). Det samme gjelder mange og krevende deployeringer, men undersøkelsen inneholder ikke noe om dette. Et annet forhold som undersøkelsen ikke sier noe om er resultatet av for hyppige rotasjoner, det vil si at man ikke overholder retningslinjer for hvile- eller hjemmetid i forhold til tjenesten ute. Det er allment kjent at Forsvaret har fraveket disse retningslinjene, og vi stiller derfor spørsmål om hvorfor undersøkelsen ikke har tatt opp dette. Trolig har norske myndigheter påtatt seg forpliktelser om større styrkebidrag enn vi har kapasitet til. Det er under enhver omstendighet uheldig at Forsvaret ikke legger frem slike data. Hva har vi da lært av erfaringene fra Afghanistan, og hva vil dette bety for fremtidige styrkebidrag ute?
På bakgrunn av tall fra Afghanistan I-undersøkelsen publiserte to militærpsykologer i 2016 en forskningsartikkel som viste at over 70 prosent av veteraner som hadde symptomer på en psykisk lidelse ikke hadde søkt behandling. Resultatet av denne undersøkelsen som bygde på data fra Afghanistan I, var såpass oppsiktsvekkende at man kunne forvente at den nye undersøkelsen ville følge opp dette. En slik oppfølging kunne bl. a. noe si noe om hvorvidt Forsvarets målsettinger om, og tiltak for større åpenhet om psykisk helse har hatt noen effekt, og om hvilke nye tiltak vi eventuelt trenger.
Undersøkelsen tar også opp et viktig tema som den australske legen Dan Pronk satte ord på: "Abandoning the tribe." Vi vet at militært personell utvikler sterk tilhørighet og identitet knyttet til tjenesten ute. Undersøkelsen viser at det å forlate flokken, å komme hjem til en sivil tilværelse byr på til dels store utfordringer som også har implikasjoner for den psykiske helsen. For Forsvaret som arbeider med å utvikle en "krigerkultur" hos profesjonelle soldater, må det være en stor utfordring, også å sørge for at man bevarer sin sivile tilhørighet og identitet.
Et viktig spørsmål spørsmål som melder seg når man leser undersøkelsen, er om vi er godt nok forberedt til å kunne håndtere et økende antall veteraner med psykiske helseplager. Da handler det om den sivile helsetjenestens kompetanse og kapasitet til å håndtere psykiske helseplager hos veteraner.
Rapporten ble publisert i dag og kan leses her.
|
Les om styrets vedtak her
Les merVeteranforbundet SIOPS etterlyser større veteranforståelse i Forsvarets permisjonsordning
Les merSIOPS forventer en tydeligere veteranprofil i nye partiprogram
Les mer
En av de mest alvorlige konsekvensene av Norges deltagelse i internasjonale operasjoner er at enkelte soldater kommer hjem med skader og utfordringer med å re-integrere seg i det sivile samfunnet.
Gjennom et målrettet arbeid med å bedre livssituasjonen til skadde veteraner og ved å være pådriver for forebygging av skader har Veteranforbundet SIOPS tatt på seg oppgaven med å fremme veteraners interesser.
Vår målsetting er at veteraner som blir skadet, enten fysisk eller psykisk, skal få et godt behandlingstilbud og trygge økonomiske rammer. For å få til dette er det avgjørende å øke kunnskapen og kompetansen på hvordan opplevelser og erfaringer fra livet som soldat kan påvirke helsesituasjonen. Dette er viktig i hjelpeapparatet og for at storsamfunnet skal anerkjenne den innsatsen hver enkelt soldat har gjort på vegne av nasjonene.
I Veteranforbundet SIOPS er det mange som har dyrekjøpte erfaringer med hva det vil si og ta med seg krigen hjem. Både veteraner, men også familiemedlemmer og nære venner. Denne erfaringskompetansen danner grunnlaget for Veteranforbundet SIOPS’ bidrag til arbeidet med forebygging av psykiske skader og utfordringer som følge av tjeneste.
Veteranforbundet SIOPS arbeider på flere plan for at alle veteraner skal komme helt hjem:
Her kan du lese mer om vår handlingsplan for 2022/2023.
Les årsberetning for 2020/2021 her
Les årsberetning for 2021/2022 her
Les årsberetning for 2022/2023 her
Les årsberetning for 2023/2024 her
Les protokollen fra landsmøtet 2020 her
Les protokollen fra landsmøtet 2021 her
Les protokollen fra landsmøtet 2022 her
Les protokollen fra landsmøtet 2023 her
Les protokollen fra landsmøtet 2024 her
Din trygghet er viktig for oss
Les vår personvernerklæring og våre vilkår for hvordan vi tar vare på dine opplysninger her.
About SIOPS
The veterans' association– wounded in international operations (SIOPS) was formed in 2006. Our main task is to assist and extend support to veterans with physical or mental injuries resulting from participation in international operations. SIOPS is the only organization, in Norway, dedicated to assisting wounded veterans and their families.
Since 1945, more than 100 000 Norwegians have served in international operations. Some of these soldiers return with injuries and find it hard to reintegrate back into civilian life. SIOPS works to ensure that those who do, receive the proper medical and legal assistance. By increasing knowledge about veterans, their experiences and challenges to civil society, we hope to achieve a worthy social support and security for our wounded veterans. In particular, good medical and financial support.
As an actor in civil society, and at the same time as a member of the extended defence family, we work with politicians as well as the defense establishment to further issues of critical importance for the veterans and reduce the number of wounded veterans. We work to influence different stakeholders such as members of Parliament, the Government, Ministry of Defence and the Armed Forces.
In addition to advocacy work, we organize recreational activities for veterans, as well as cultural events and meetings. This is to ensure that veterans have a place where they feel comfortable and can challenge themselves in safe surroundings. For those veterans who may need a more “one on one”-type of support, we offer assistance and counselling through our peer network 'Point of Contact.'