Flere viktige nye funn i nye rapport

Vanskelig å forlate flokken

Et av dem er at mange veteraner opplever overgangen fra det militære til det sivile som spesielt utfordrende. SIOPS har ofte pekt på dette, og vi er glade for at dette er tatt med i undersøkelsen. Den australske legen Dan Pronk, med flere kontingenter i Afghanistan, skrev om det å forlate flokken eller stammen (Abandoning the tribe). Om tapet av tilhørighet og identitet.

For militært personell som er utplassert for å løse oppdrag i krigs- og konfliktområder er gruppetilhørigheten og identiteten spesielt sterk. Den blir meningsbærende. Et amerikansk magasin skrev om veteranen som hadde «a purpose, a mission and a society» (også et fellesskap). Tilbake etter oppdraget hadde dette gått tapt. Identiteten som veteran er verdifull, men for mange blir denne identiteten altoverskyggende og til hinder for det å komme helt hjem. For veteraner som sliter etter påkjenninger i tjenesten legger savnet av flokken sten til byrden. Undersøkelsen viser at de som slutter i Forsvaret har 82 % høyere risiko for å få psykiske helseplager. Dette har nok flere forklaringer enn bare tapet av tilhørighet og identitet. Men det er uansett et viktig funn i som bekrefter at veteraner ikke bare har utfordringer med å håndtere det de har opplevd i tjenesten.

Traumatic Brain Injury

For første gang i en norsk undersøkelse av militært personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har man registrert flere med mTBI, altså mild traumatic brain injury. Dette er en skade som oppstår hos personell som blir påvirket av detonasjoner eller andre voldsomme rystelser. I Norge har man hittil stort sett diagnostisert og forsket på slike skader primært hos trafikkskadde, men i USA har det vært stor oppmerksomhet om slike skader hos militært personell. I veteranmiljøet i Norge er det forventninger om at mTBI får større oppmerksomhet i behandlings- og forskningsmiljøer.

Har unnlatt å undersøke

Undersøkelsen viser også tydelig noe vi har visst lenge, at alvorlige hendelser og høy belasting øker sannsynligheten for psykiske skader. Det samme gjelder mange og krevende deployeringer, men dette har man ikke undersøkt. Flere avdelinger og nøkkelpersonell i Forsvaret har hatt hyppige og krevende oppdrag over lengre tid, og har vært utsatt for betydelige påkjenninger. 78 % av respondentene oppgir å ha deltatt i operasjoner med høyt trusselnivå. I undersøkelsen fremkommer det imidlertid ikke data om såkalt rotasjonstid, det vil si om tjeneste i operasjonsområdet i forhold til hviletid/hjemmetid. Vi har retningslinjer og prinsipper som skal regulere dette, men disse har vært fraveket. Mange har hatt for hyppige rotasjoner, uten nok hviletid. Dette er godt kjent, og forsvarssjefen uttalte seg om det i sommer. Trolig har norske myndigheter påtatt seg forpliktelser om styrkebidrag som det har vært vanskelig å oppfylle. Et spørsmål som melder seg er hvorfor Forsvaret har unnlatt å undersøke slike ekstra påkjenninger som man vet øker i risikoen for psykiske helseplager?

For viktig til å overlates til Forsvaret

Dette viser kanskje at veteranforskning er for viktig til at den kan overlates til Forsvaret, og at større sivile forskningsmiljøer må ta del i dette. Når den aktuelle undersøkelsen faktisk er gjennomført i samarbeid med en sivil forskningsinstitusjon, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), er det desto mer bekymringsfullt at viktige temaer ikke er berørt i undersøkelsen. Det må forventes at samarbeidet med sivile forskningsmiljøer etterlater et synlig fotavtrykk.

Sviktende ivaretakelse

Rapporten etterlater et klart inntrykk av at ivaretakelse av veteraner svikter på flere områder. Sviktende ivaretakelse av hardt belastet personell kan bety svekket troverdighet og omdømme. Det er nødvendig at politiske myndigheter og Forsvaret som arbeidsgiver tar ansvar. Hva har vi lært av erfaringene fra Afghanistan? Vil det få betydning for fremtidige norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner?

Her er undersøkelsen