Fint at FSAN tar seg seg tid til å svare på vår kritikk av Forsvarsdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak om veteranforskning fra 2020, men vår kritikk er primært rettet mot Forsvarsdepartementets håndtering av det enstemmige Stortingsvedtaket
Innlegg: Lars Lien, psykiater, professor ved Høgskolen i Innlandet og leder for Traumeforskningsgruppen
Arne Ørum, rådgiver i Veteranforbundet SIOPS
VI ER GLADE for at Forsvarets Sanitet (FSAN), ved Petter Iversen, Geir Bjerkan og Heming Olsen-Bergem, svarte raskt på vår kronikk om forskning på veteraner. Men vår kritikk var primært rettet mot Forsvarsdepartementets operasjonalisering av Stortingets enstemmige forskningsvedtak fra 2020, ikke mot FSAN.
Vi har gjennom mange år sett at FSAN har fulgt opp veteraner på en god måte. Det har vært mulig å ta kontakt med stressmestringsteamene for å få en «fast track» for veteraner som har hatt behov for akutt hjelp, og FSAN har også hatt behandling for veteraner i mange år etter endt utenlandstjeneste. Her har FSAN strukket seg lenger enn det lov og forskrift forutsetter.
EN BEKYMRING. Det som imidlertid bekymrer oss er at FSAN nå har lagt seg helt opp til sitt motto, «Helse for stridsevne», og dermed må si nei til behandling av mange veteraner når det er mer enn et år etter tjeneste. Klarest kommer dette til uttrykk på Forsvarets egen hjemmeside, der det ikke lenger åpnes for behandling «enten du er stadig tjenestegjørende eller veteran.»
Teksten ble nylig endret, og man tilbyr nå bare som representantene fra FSAN også skriver, «oppfølging i inntil ett år etter tjeneste.» Videre skriver de; «etter dette ivaretas veteraner av sivilt helsevesen – hvis det er behov for det.»
Dette er altså i henhold til det som er lovpålagt, men problemet er at denne endringen betyr at den sivile helsetjenesten som mangler «veterankompetanse» nå vil få et større trykk av veteraner som den ikke er forberedt på.
UTESTENGT. Vår kritikk av Forsvarsdepartementets operasjonalisering av Stortingets forskningsvedtak handler i første rekke om at departementet har utformet et forskningsmandat som lukker, og ikke åpner for, deltakelse fra sivile forskningsinstitusjoner. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), helseforetakene og universitetssykehusene, som er de største og viktigste behandlings, forsknings og utdanningsinstitusjonene, har ikke vært med på å utforme mandatet for FDs forskningsforum (FVF), og har takket nei til å delta i forumet. Mandatet viser helt klart at det er FSAN som skal bestemme forskningens innretning, og at Forsvarsdepartementet (FD) bestemmer finansieringen.
I mandatet gis det et inntrykk av at de viktigste universitetene er representert i FVF gjennom Sjef FSANs råd for medisinsk og helsefaglig forskning. Representantene fra FSAN skriver at dette rådet har medlemmer fra universitetene og RHF-ene. Det er sikkert riktig at dette rådet har medlemmer som på ulike måter er knyttet til universitetene. En slik tilknytning har de fleste forskere, også i Forsvaret.
Vårt poeng er imidlertid at RHF-ene og universitetene ikke har medlemmer i dette rådet som representerer dem. Dette fikk vi klarlagt ved en nylig forespørsel til FSAN.
HVORFOR? Vår kritikk av FDs forskningsforum handler altså om at FD og FSAN har utarbeidet et mandat for veteranforskning som ikke åpner for sivil forskning. Det fremkommer i forskningsmandatet, som også helt tydelig definerer veteranforskning inn i FDs strategi for veteranforskning: «Veteranforskning hører naturlig inn under Strategi for forskning og utvikling i forsvarssektoren p. 4 FoU-områder i forsvarssektoren, underpunkt 4.5 4.5 FoU område 5: Personell og kompetanse.»
Vi stiller oss fortsatt spørrende til hvorfor de største og viktigste sivile forskningsmiljøene ikke deltar i det som er regjeringens og Forsvarsdepartementets oppfølging av et enstemmig stortingsvedtak om å utvikle en strategi for norsk veteranforskning.
|
En av de mest alvorlige konsekvensene av Norges deltagelse i internasjonale operasjoner er at enkelte soldater kommer hjem med skader og utfordringer med å re-integrere seg i det sivile samfunnet.
Gjennom et målrettet arbeid med å bedre livssituasjonen til skadde veteraner og ved å være pådriver for forebygging av skader har Veteranforbundet SIOPS tatt på seg oppgaven med å fremme veteraners interesser.
Vår målsetting er at veteraner som blir skadet, enten fysisk eller psykisk, skal få et godt behandlingstilbud og trygge økonomiske rammer. For å få til dette er det avgjørende å øke kunnskapen og kompetansen på hvordan opplevelser og erfaringer fra livet som soldat kan påvirke helsesituasjonen. Dette er viktig i hjelpeapparatet og for at storsamfunnet skal anerkjenne den innsatsen hver enkelt soldat har gjort på vegne av nasjonene.
I Veteranforbundet SIOPS er det mange som har dyrekjøpte erfaringer med hva det vil si og ta med seg krigen hjem. Både veteraner, men også familiemedlemmer og nære venner. Denne erfaringskompetansen danner grunnlaget for Veteranforbundet SIOPS’ bidrag til arbeidet med forebygging av psykiske skader og utfordringer som følge av tjeneste.
Veteranforbundet SIOPS arbeider på flere plan for at alle veteraner skal komme helt hjem:
Her kan du lese mer om vår handlingsplan for 2022/2023.
Les årsberetning for 2020/2021 her
Les årsberetning for 2021/2022 her
Les årsberetning for 2022/2023 her
Les årsberetning for 2023/2024 her
Les protokollen fra landsmøtet 2020 her
Les protokollen fra landsmøtet 2021 her
Les protokollen fra landsmøtet 2022 her
Les protokollen fra landsmøtet 2023 her
Les protokollen fra landsmøtet 2024 her
Din trygghet er viktig for oss
Les vår personvernerklæring og våre vilkår for hvordan vi tar vare på dine opplysninger her.
About SIOPS
The veterans' association– wounded in international operations (SIOPS) was formed in 2006. Our main task is to assist and extend support to veterans with physical or mental injuries resulting from participation in international operations. SIOPS is the only organization, in Norway, dedicated to assisting wounded veterans and their families.
Since 1945, more than 100 000 Norwegians have served in international operations. Some of these soldiers return with injuries and find it hard to reintegrate back into civilian life. SIOPS works to ensure that those who do, receive the proper medical and legal assistance. By increasing knowledge about veterans, their experiences and challenges to civil society, we hope to achieve a worthy social support and security for our wounded veterans. In particular, good medical and financial support.
As an actor in civil society, and at the same time as a member of the extended defence family, we work with politicians as well as the defense establishment to further issues of critical importance for the veterans and reduce the number of wounded veterans. We work to influence different stakeholders such as members of Parliament, the Government, Ministry of Defence and the Armed Forces.
In addition to advocacy work, we organize recreational activities for veterans, as well as cultural events and meetings. This is to ensure that veterans have a place where they feel comfortable and can challenge themselves in safe surroundings. For those veterans who may need a more “one on one”-type of support, we offer assistance and counselling through our peer network 'Point of Contact.'