Med fjorårets fantastiske Veteranseilas i minne så hadde SIOPS planlagt å gjennomføre årets to etapper etter samme «mal», selvfølgelig i strålende nordnorsk sommervær!

Vårt femte år med seilas ble ikke akkurat slik. Koronautbrudd, med alle de tiltak og begrensninger som dette innbar, medførte mange nødvendige endringer. Deltagere i risikogruppen måtte trekke seg, nye deltagerne med «karantene» i forkant, koronatester, innhenting av tillatelser fra leger, forhåndsregler ved reise, endring fra to til én gruppe osv. Det var stor søknad i forkant, men mange endringer og frafall etter hvert. Likevel var alt klart for 14 dager seilas med ei gruppe på 15 deltagere. Med utreise fra Bodø 17. juli.

Formålet med Veteranseilasen har jo alltid vært å gi deltagerne et pusterom og inspirasjon til å se litt lysere på hverdagen – som kan være tung for enkelte. Livet er ikke alltid helt enkelt når hode og kropp ikke fungerer som før. Mangel på god søvn, konsentrasjonsvansker og andre plager får ta for stor del av livet, frustrasjon over manglende hjelp/ feil hjelp, og krav om å forholde seg til systemer - som samtidig trigger plagene, er for mye for mange. Mange isolerer seg, men om bord i ei seilskute, blant likesinnede, senker skuldrene seg litt – det har vi sett, gang på gang!

Korona var selvfølgelig en stor utfordring, men et uhell kommer sjelden alene. På tur mot Bodø, for å hente oss, fikk Skonnerten Anna Rogde, verdens eldste seilende skonnert, et ublidt møte med «Moder Jord». Ved Måløy Skarholmen Fyr, ble det «landkjenning». Heldigvis var været forholdsvis bra og skuta fikk assistanse umiddelbart. Skaden var imidlertid såpass at skuta måtte på slip i Svolvær, heldigvis var det ingen personskader. Dermed sto det en gjeng påtroppende medseilere uten skute, i Bodø!

Når man planlegger en slik tur så har man både plan A og B, men koronatiltakene hadde nok hatt hovedfokus, og helt ærlig; jeg hadde aldri tenkt på at skuta kunne gå på grunn! Motorhavari, uvær, sykdom blant mannskap OK, men dette var en «strek i regningen»!

Bodø er en by med god hotellkapasitet, men her var det fullt, og helt umulig å oppdrive ledige rom. Mange av deltagerne hadde sett fram til seilasen lenge, og å avlyse uten å avvente rapport om skadeomfanget var helt uaktuelt.

Heldigvis har SIOPS anskaffet en utstyrshenger med det meste av telt, ovner, felt-senger osv. og etter en kjapp innkjøpsrunde så var vi klar for «plan C»; Telt-camp på Nordskot i Steigen.

Været var ikke akkurat det beste, regn og surt, så et naust ble stilt til disposisjon som «base», og to lavo satt opp. Deltagerne hadde neppe sett for seg «gammeldags rep-øvelse» på feltseng i telt da de meldte seg på, men situasjonen krevde nødløsninger. Tankene våre gikk til skipper og mannskap, som hadde fått andre ting å stri med enn oss, heldigvis hadde de sluppet unna uten personskader, og alle deltagerne var enige om at dette måtte vi ta med godt mot og håpe på noen dager med seiling!

Området i Steigen har en fantastisk natur og mange muligheter, så dag to gikk med til å etablere en funksjonell leir i regnværet, og planlegge de neste dagene. Vi hadde håp om at skuta skulle bli klar for seilas ganske snart, men ferietid på slippen og reparasjon av ei gammel skute er ikke helt uproblematisk, og slikt tar tid selv om tømrere i Lofoten er serviceinnstilte og fleksible også i ferien.

Det ble mer å heise «Tarp» enn å heise seil, mange kreative løsninger for å holde seg noenlunde varm og tørr, men dette ble surt!

«Nordskottraversen» og Sørskottfjellet er blitt en attraksjon for turistene i Steigen, og vi bestilte tidlig guide for traversen men været ville ikke «spille på lag». Regn og tåke, så det ble ikke før dag tre vi bestemte oss for å gå opp på toppen.

Fuktige soveposer, kald vind og ganske surt vær gjorde at kajakkpadling, seiling og fisketur ble erstattet med mat, mat, mat, sosialt liv, quiz og bålkos. At noen pådro seg en lett forkjølelse var vanskelig å unngå, og en av deltagerne valgte å reise hjem igjen etter noen dager.

Veteranseilasen har aldri vært noen «slankekur», og det ble ikke teltturen heller. Grilling og bålkaffe, boller, kanelsnurr og invitasjon til Måløy for en gedigen Bacalaomiddag - på dag fem. Noenlunde bra vær denne dagen og en flott tur opp på Måløyhatten ble gjennomført.

Gode nyheter fra Anna Rogde; Skuta skulle være klar på neste dag. Vi gikk til ro i tørt telt med planer om å rive leiren neste dag, pakke ned utstyr og ta hurtigbåten til Svolvær – for å avslutte med ei uke seiling! Men om nattet kom regnet! Alt søkk vått. Gjørme og våte klær, våte telt og fuktige soveposer, men dette ble tatt med godt humør og i løpet av et par timer var alt heng til tørk i naustet og deltagerne var klare for endelig å komme om bord på Anna Rogde.

Etter ei varm, tørr og god natt i Svolvær, om bord på skuta som fremdeles ventet på siste godkjenning fra myndighetene, tok vi turen innom Lofoten Krigsminnemuseum. William Hakvaag stilte selvfølgelig som guide og her fikk vi nye teorier og opplysninger om vår krigshistorie fra en som vet hva han prater om. Vi er nok mer enn middels interessert i slikt, men dette museet er verdt mer enn ett besøk og ble også det eneste besøket vi valgte å «eksponere» oss under hele oppholdet.

Så la vi endelig ut på seilas, fra Svolvær inn i Trollfjorden. Hurtigruten Midnattsol og Fullriggeren Christian Radich hadde tydeligvis samme ærend, og Anna Rogde ble liten i forhold, men vi kompenserte med å ta et bad, det var det ingen andre som gjorde. Vi ankret opp i Risvær første natta og fiskestengene kom raskt frem. Kort tid etter var det kveitefangst og rikelig med fin sei. Det ble kokt fisk om natta og likevel var det minst 10 kg fiskefarse som ble omgjort til noen hundre fiskekaker til lunsj neste dag.

Deretter satt vi kurs mot Stefjorden, for å gå inn under Stetind, et fantastisk skue i finværet. Om kvelden ankret vi opp i «Sildpollen», en kjent nødhavn når været er på det verste, men denne natten ble rolig.

Så seiler vi inn Tysfjorden, forbi Kjøpsvik, på leting etter hvalen Hvaldimir, han har jo også sannsynligvis vært i forsvaret, riktignok det russiske, inntil han «emigrerte»! Men i dag er ikke Hvaldimir interessert i tilskuere, og vi seiler ut mot Tranøy og videre forbi Skutvik før vi ankrer opp i Røtnespollen ved Engeløy.

Neste dag er det henting av forsyninger i Bogen, dusj, og å «lure» skuta under Engeløybrua, Anna er 26 m høy og det står 25 m brohøyde ved høyvann. På lavvann er det ingen problemer, og vi seiler mot Nordskot i flott vær – før været bestemmer seg for å vise seg litt fra en annen side. Styrtregn og sterk vind gjør at vi velger å gå utenskjærs og går til kai i Helnessund.

De neste dagene seiler vi inn Foldfjorden, en flott tur og ankring helt inne ved Belkjosen, forbi Kjerringøy, Karlsøyvær, og til kai i Helligvær, så for anker ved Landegode, før vi seilte inn til Bodø, til salutt fra Skansen. Jammen stilte de opp i år også, Vi tente lunta for å svare…..uten at det skjedde noe. Spørrende blikk møtes, men vi holder heldigvis for ørene når det endelig smeller…KRAFTIG salutt fra Anna!

Halve Veteranseilasen ble under «Tarp» og teltduk – ikke seil. Men det er bare en god påminnelse om at; «ingenting er en selvfølge», og at ting ofte blir så bra som man gjør det til selv. Så lang har jeg ikke registrert en eneste «seriøs» klage, bare galgenhumor og konstruktive forslag!

Vi valgte å la være å invitere folk om bord, og også unngå å omgås andre. Dette var bevist fra oss. De aller fleste stedene vi var innom har unngått smitte, og det er helt naturlig at noen fremdeles er skeptiske til «turister» på besøk. Jeg har god tro på at vi verken har fått eller gitt andre smitte, men må jo se humoren i kommentarer som; jeg kunne godt tenke meg 10 dager i karantene om bord på Anna»!

Takk til dere som fulgte oss på Marine Trafikk og Facebook, mange ringte oss underveis og vi får håpe neste seilas blir uten for mange begrensende tiltak!

Anna Rogde flyter og er i beste velgående, snart bedre enn før, og har fremdeles et mannskap og en skipper som vi stoler 100% på!

I velkjente hamne, på fjernt kontinent

Med saltfesk og korn blei du velsett og kjent,

Så stolt som ei svane i ditt element,

I dag ser vi neppe din make….

Med vennlig hilsen

Jan-Edgar Nilsen

Veteranforbundet SIOPS