Denne uken har det pågått en meget viktig rettssak i tingretten. SIOPS var tilstede som observatør første dag av rettssaken. Rettsaken omhandlet en domstolsprøving av et vedtak fattet av Klagenemnda der en veteran har fått avslag på den særskilte kompensasjonsordningen. Det er ikke første gangen en slik sak går for domstolene, men det spesielle med denne saken er at foreldelse har blitt påberopt av staten. Foreldelse ble med andre ord et sentralt tema og det var bemerkelsesverdig å være vitne til hvordan staten ved Regjeringsadvokaten argumenterte.

Bakgrunn for saken

SIOPS mottok i fjor høst en bekymringsmelding på bakgrunn av et prosessskriv fra Regjeringsadvokaten til tingretten angående at en veteran ønsket sitt avslag fra Klagenemnda prøvet for domstolen. Etter at SIOPS mottok denne bekymringsmeldingen har vi fulgt denne problemstillingen tett. Langseth Advokatfirma har utarbeidet en rapport for oss der de gjennomgår foreldelsesreglene og vi har sendt et brev til Forsvarsdepartementet der vi uttrykker bekymring knyttet til bruken av foreldelse. Vi mener det etter denne saken har skjedd en praksisendring hos SPK og vi har etter denne saken sett flere saker der foreldelse diskuteres.

Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at verken Statens pensjonskasse (SPK) eller Klagenemnda har påberopt foreldelse i denne saken. Veteranen har tidligere fått sin psykiske belastningsskade godkjent som yrkesskaden og NAV har fattet vedtak på at yrkesskaden er årsak til hans uførhet. NAV har også tilkjent veteranen menerstatning og han har fått billighetserstatning fra SPK.

Hvordan argumenterer Regjeringsadvokaten?

I følge regelverket (foreldelsesloven § 9) foreldes krav på skadeerstatning eller oppreisning 3 år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Det er påfallende å høre på hvordan Regjeringsadvokaten skyver alt over på veteranen og påpeker at han burde vist og skjønt tidligere både at hans plager skyldes tjenesten og at han burde ha meldt ha kravet sitt om kompensasjon tidligere. Det blir spurt i detalj når de første mareritt og flashbacks dukket opp og hvorfor veteranen ikke oppsøkte profesjonell helsehjelp med en gang han fikk mareritt og flashbacks fra tjenesten. Veteranen forteller om en rekke psykiske plager som han har hatt i lang tid. Tjenesten har dukket opp som tema i kontakt med helsevesenet ved enkelte anledninger. Av erfaring vet vi at psykiske belastningsskader oppdages og erkjennes over tid. Mange veteraner forteller om langvarige psykiske plager som strekker seg over flere år uten at de nødvendigvis selv oppfatter hvor omfattende disse plagene er. Tjenesten kan ofte være et element man tenker på uten at man skjønner og forstår at det er tjenesten som er årsaken til plagene. Når vi i tillegg vet hvor tabubelagt og hvor lite fokus det var på veteraner og psykisk helse fram til for bare ti år siden så er det urimelig å mene at veteranen burde vist at det er tjenesten som er årsak til plagene. Det mener imidlertid ikke Regjeringsadvokaten som mener at veteranen allerede for mange år siden hadde opparbeidet seg "nødvendig kunnskap om skaden".

Hva mener SIOPS?

SIOPS mener at kravet om "nødvendig kunnskap om skaden" etter foreldelsesloven § 9 tidligst kan være oppfylt på det tidspunkt det er utarbeidet en spesialisterklæring som slår fast at man er påført en varig psykisk belastningsskade forårsaket av tjenesten i internasjonale operasjoner. I tillegg må skaden ha medført varig uførhet. Det er med andre, etter vår oppfatning, helt urimelig å argumentere for at en veteran har "nødvendig kunnskap" om sin skade bare fordi tjenesten ble nevnt for nesten 20 år siden. Dette vitner, etter vår mening, om lite kunnskap og forståelse om psykiske belastningsskader hos veteraner. De oppdages og erkjennes over tid.

Under enhver omstendighet mener vi at foreldelse avbrytes ved innsending av søknad om kompensasjon til SPK.

Når foreldelse ikke har vært noe tema i vedtakene fra SPK og Klagenemnda mener vi at foreldelsesfristen tidligst starter da det blir fattet vedtak om fullt eller delvis avslag på kompensasjon. Der vedtaket blir påklaget må fristens utgangspunkt være tidspunktet for Klagenemndas vedtak. Dette standpunktet underbygges av at det i søknader om kompensasjon for skader ikke tas stilling til foreldelse hos SPK eller Klagenemnda. Saken har ofte vært til behandling i mange år hos disse organene, uten at foreldelse har vært et tema. Det vil derfor være sterkt urimelig om veteranen i rettsapparatet skal bli møtt med at kravet om kompensasjon er foreldet.