Tirsdag var det kaldt på fjellet, -18 og vind

Det begrenset uteaktivitetene noe, men ikke humøret på deltakerne. Merethe's juleverksted på Fjellstua var igjen veldig populært, både hos barn, mor og far, kanskje spesielt hos far.

Vi fikk signaler om at årsaken til den sterke deltakelsen fra mennene hadde å gjøre med at det ble sydd nisseluer, så nå løper de fleste menn her oppe i Rondane med nisseluer. Det lover godt for julen.
Grunnet den høye deltakelsen på nisselue verkstedet så ble vi litt forsinket til dagens første foredrag.
Nicholas Heimgard Dreyer, skadd Afghanistan veteran, foredro om sitt liv, opplevelser, psykiske skader og ikke minst om kampen og veien tilbake til livet.
Et foredrag som skaper både engasjement, ettertanke, gjenkjennelse og erkjennelse.

Klokken seks så var det pynting av juletre. Juletreet var hugget av veteranbarna selv. Her var det fedre og barna som hadde ansvaret, mens mor skulle få litt egentid og ro.
Etter nok en fantastisk middag var det tid for Chris Stone's foredrag om krigen på Falklandsøyene i 1982, hvor han ble skutt og skadd. Chris er en legende i Royal Marines, og etterhvert også blitt en del av oss i SIOPS, både da han fungerer som uformell liaison mellom SIOPS og Royal Marines Charity, som er vår samarbeidspartner i de årlige førjulsfeiringene på Rondane.
Et spennende foredrag som skapte mye engasjement fra gamle krigere.
Det er høy trivselsfaktor og fokus på både samvær, nettverksbygging og tilstedeværelse.
Dette er et arrangement samtlige veteraner bør skje å få plass på i årene som kommer.

Onsdag 8 var en dag med ro, morro og læring

Som alle andre dager var Fjellstua sentrum for hundekjøring og juleverksted.
Dette er to aktiviteter som gjennom hele uken det var høyt aktivitetsnivå på.
Store og små har gjennom hele uken bidratt til høy stemning hos Terje med hundekjøring og Merethe inne på juleverkstedet. Også på onsdagen.

Videre så lærte barna å lage snøhule under kyndig veiledning av veteran Glenn. Dette ble gjort ved hotellet så far kunne sitte inne i peisestuen mens mor og barna var ute og lærte å grave snøhule.
Onsdagens aktiviteter ble avsluttet med snøbading. Dette ble gjort ved hotellet dette også. Her ble badstue og basseng brukt for å varme seg opp før man løp ut og rullet seg i snøen. Her ble det utstedt diplom til de som deltok.

Torsdag 9 ble innledet med Natursti.

Denne ble ledet an av hotellets egen Ole Hoelseth. Det var en gåtur i fantastiske natur langs en canyon med et flott fossefall og poster langs ruten. To vinnerlag fikk hvert sitt helgeopphold på hytte, sponset av Rondane Høyfjellshotell. Dagen fortsatte så på Fjellstua.

På ettermiddagen fikk vi besøk av selveste Julenissen. Han og alven Jarlalv ankom på snøscooter fordi hele reinsdyr flokken var satt i koronakarantene. Det gikk tidlig rykte blant barna at vi i løpet av uken hadde spist og kokt buljong på nissens reinsdyr, selv om nissen kunne roe barna med at reinsdyrene var trygge og levde i aller beste velgående.

Hele uken og oppholdet ble avsluttet med tradisjonell julemiddag, med de tradisjonelle skåler, for vår øverste krigsherre, Kongen, og for våre falne kamerater. Det var også dekket på et eget bord for våre kamerater som ikke lengre er med oss, og diktet "Fallen Soldiers Table" ble lest opp med både klump i halsen og våt øyekrok fra "Sirkusdirektør" Frank Cato Lahti.

På juleverkstedet kunne barna og de voksne lage alt fra pepperkaker (det gikk 17kg pepperkakedeig), sy sin egen nisselue, lage sitt eget godisglass og torsdagen var det tegnekonkurranse. Tegnekonkurransen avslørte flere virkelige talenter.

Staben som ledet gjennomføringen av årets Førjulsopphold på Rondane Høyfjellshotell for veteraner med familie hadde bestemt seg for å ha fokus på nettopp det veteranen og familien. Det å få tid sammen, det at familien kunne gjøre ting sammen og kanskje komme hverandre enda nærmere, fjernt fra hverdagens stress, mas og jag, men samtidig gi alle deltakerne minner for livet og vise at vi alle er en stor familie hvor vi ser hverandre, er der for hverandre, bryr oss om hverandre og går veien med hverandre.
Ingen er alene.

Vi er alle ikke bare Brothers and Sisters in Arms, vi er også familie formet av de samme verdiene.
Vi i staben er veldig takknemlige for å ha fått gjøre dette for og sammen med deltakerne. Dette har vært en fantastisk flott uke for oss, hvor smilende og lykkelige fjes fra samtlige deltakere har satt spor.