SIOPS-styret gikk inn for flere sentrale veteranpolitiske forslag, som sett i sammenheng med forslaget vårt om en egen norsk veteranlov, vil utgjøre en ny erstatnings- og rettighetsmodell for utenlandsveteranene i Norge. Dette vil gjøre det lettere for skadde utenlandsveteraner i erstatningssakene.

Styret og administrasjonen vil arbeide aktivt for disse veteransakene i 2025 både opp mot politikerne og Forsvaret. Les oversikten over de veteranpolitiske innspillene fra SIOPS her.

Inspirasjon fra dansk veteranmodell

SIOPS går inn for en politisk avtale som sikrer utenlandsveteranene en omvendt bevisbyrde i erstatningssakene. Det vil innebære en enklere prosess for å få erstatning for blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av utenlandstjenesten, hvor utenlandsveteraner ikke selv må bevise at deres skader er en konsekvens av internasjonal utstasjonering, men at det istedenfor er opp til offentlige myndigheter å sannsynliggjøre at vedkomne ikke har fått skadene som følge av militær utstasjonering, slik det nå jobbes med i Danmark.

I Danmark vedtok politikerne i november gjennom et bredt flertall i Folketinget, en særskilt politisk avtale som sikrer utenlandsveteranen omvendt bevisbyrde. Som et resultat av denne saken kan nå 400 danske soldater få gjenåpnet sakene sine. Ordningen som omtales som «formodningsregelen» trer først i kraft i 2026.

-Det er gledelig og se at danske myndigheter tar innover seg noen av de mest alvorlige konsekvensene av krigsdeltagelse, nemlig at soldater får skader som følge av tjenesten. Afghanistan-undersøkelsen viser jo at så mange som over 10 % har utfordringer etter endt tjeneste, og enkelte anslag kan tilsi at vi kan ha mellom 500 og 1000 personer som har behov for en eller annen form for bistand, oppfølging eller lignende i etterkant. Dette er absolutt noe Norge bør se til, kommenterer generalsekretær i SIOPS og jurist Kjetil Bragstad.

SIOPS mener at en lignende ordning kan behandles politisk i Stortinget, som i anledning revideringen av tiltaksplanen for veteranene (2024-2028), eller gjennom behandlingen av en egen veteranlov. Les mer om erstatningsordningene for norske utenlandsveteraner her.

Styret gikk også inn for en juridisk ordning med realitetsbehandling av erstatningssakene for utenlandsveteranene i tingretten, eller en høyere domstol. SIOPS ønsker å gi Tingretten, og eventuelt en høyere domstol, anledning til å treffe en materiell avgjørelse i sakene. I slike saker tar ikke retten bare stilling til gyldigheten av erstatningsvedtaket. Dette ble anbefalt av Forsvarsdepartementets arbeidsgruppe i 2020, men ikke fulgt opp i ettertid.

Det foreslåtte systemet ligger nærmere dagens system for pasientskadesaker, jamfør. pasientskadelovens § 18. Dette kan forkorte saksbehandlingstiden slik at den enkelte utenlandsveteran slipper flere runder mellom domstolene og klagenemnda (klagenemnda for erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner).

Utvidet medaljepolitikk

SIOPS-styret gikk videre inn for at Forsvarets medalje for falne i strid får tilbakevirkende kraft, på lik linje med medaljen for såret i strid. SIOPS fikk et viktig gjennomslag da medaljen for såret i strid etter mange års kamp, endelig fikk tilbakevirkende kraft tilbake til 1947. Nye medaljestatutter (revidert 26.11.24) kan leses i sin helhet her.

Forsvarets medalje for falne i strid ble innstiftet 1. januar 2005, da under navnet Forsvarets medalje for falne og sårede i strid. Medaljen har senere blitt utskilt som selvstendig dekorasjon, og har blitt tildelt i tidsrommet 2004 til 2011, alle for falne fra operasjonene i Afghanistan.

Ifølge tiltak 14 Dekorasjoner i Støre-regjeringens nye tiltaksplan for veteraner (2024-2028) har medaljen for falne i strid ikke blitt tildelt for forhold før 2005:

“Siden 2005 har personell som mister livet i stridshandlinger blitt tildelt Forsvarets medalje for falne i strid. Likeledes har de som har blitt såret, enten fysisk eller psykisk, blitt tildelt Forsvarets medalje for sårede i strid. De to sistnevnte medaljene har ikke blitt tildelt for forhold som fant sted før 2005. Forsvaret har søkbare, digitale registre over personell som har gjort tjeneste fra 1978, og det pågår et arbeid med digitalisering av eldre data”, (Tiltaksplanen for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner, Forsvarsdepartementet 2024, side 18.

- Militære dekorasjoner er en viktig del av den offentlige veterananerkjennelsen i Norge. For SIOPS er det viktig å arbeide for at soldatene og deres etterlatte får den offisielle anerkjennelsen som de fortjener, understreker rådgiver i SIOPS Njål Kjølholdt-Gustavsen.

SIOPS-styret tydeliggjør at Forsvaret og politikerne gjennom arbeidet med budsjettene prioriterer økonomiske ressurser til etatens medaljearbeid, slik at behandlingstiden på medaljesakene går ned.

SIOPS-styret vedtok følgende uttalelse:

Veteranforbundet SIOPS forventer at Forsvaret deler ut medaljen for falne i strid for forhold i internasjonale operasjoner før 2005. Organisasjonen forventer videre at medaljens statutter i klartekst gis tilbakevirkende kraft til begynnelsen av Norges militære deltagelse i internasjonale operasjoner i 1947, på lik linje med medaljen for såret i strid.

SIOPS henstiller til at Forsvaret ved Forsvarets veterantjeneste (FVT) i samarbeid med Forsvarets kommunikasjon (FKOM), lager en konkret informasjonssak på etatens nettside om praktisering av medaljestatuttene, herunder relevant medaljehistorikk, søknadsprosedyrer og tildeling til etterlatte. Vi etterspør om dekorasjonsseksjonen i FVT har nødvendig ressurser på personellsiden til håndtering av nye medaljer og medaljeutvidelser, og forventer at dette prioriteres ved ressurstildeling.