Stortinget skal behandle representantforslaget fra Bjørnar Moxnes. Vi har tidligere skrevet om forslaget her.

Bakgrunnen for forslaget er arbeidet som ble gjort i den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen for gjennomgang av erstatnings-, og kompensasjonsordningene. Det var flere problemstillinger og forslag fra arbeidsgruppen som ikke ble tatt inn i arbeidet med ny stortingsmelding eller høring om endring av forsvarsloven.

Representantforslaget reflekterer noen av de viktigste anbefalingene fra arbeidsgruppen, og SIOPS er derfor fornøyde med at forslagene likevel blir adressert av Stortinget. Det er svært viktig for oss at forslaget blir behandlet og vi håper dette får tverrpolitisk støtte i utenriks- og forsvarskomitéen.

Det er spesielt 3 av forslagene SIOPS er opptatte av:

En skadd veteran skal ikke bli møtt med at kravet er foreldelse

Forslaget fra Rødt:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at veteraner med krav på erstatning for psykiske belastningsskader fra utenlandsoperasjoner ikke rammes av foreldelse før tidligst 3 år etter vedtak om uføretrygd og innvilget yrkesskade begrunnet i psykisk belastningsskade. Regjeringen bes utforme forslaget slik at endringen gis tilbakevirkende kraft, slik at den også omfatter veteraner skadd før 2010, og slik at veteraner som allerede har blitt nektet erstatning på bakgrunn av foreldelse, får anledning til å søke på nytt.

Mange veteraner sliter i lang tid før de i det hele tatt er i stand til å erkjenne at de er skadd. Stigmaet rundt psykisk helse, kombinert med kulturen i Forsvaret er med på å bidra til at det tar lang tid før man kan anerkjenne at man er skadd som følge av tjenesten. Psykiske skader utvikles over lang tid, og det er derfor ikke alltid lett å anerkjenne at den internasjonale tjenesten kan være årsaken. Ved dagens ordning er det slik at fristen for foreldelse ikke begynner å løpe før det tidspunktet «den skadelidte har tilstrekkelig kunnskap om skaden». Dette utarter seg veldig forskjellig, og er ofte avhengig av at man har en fastlege som er i stand til å gjøre koblingen mellom tjenesten og skaden. Dette vet vi av erfaring at det er få fastleger som har kunnskap om.

Det har vært bred politisk enighet om at det ikke skal benyttes foreldelse som argument for å avslå søknader om erstatning der vilkårene ellers er oppfylt. Likevel har skadde veteraner, deres advokater og SIOPS sett at det har vært en merkbar innstramming av praksis i erstatnings- og kompensasjonssaker. Dette mener SIOPS ikke er i tråd med intensjonen bak ordningen og er en uverdig behandling av skadde veteraner.

Flertallet i arbeidsgruppen foreslo derfor å lovfeste at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før NAV godkjenner veteranens yrkesskade og innvilger søknad om uføretrygd. Videre foreslo flertallet i arbeidsgruppen at dette kun skal gjelde for de som er skadd etter 2010. Dette er en urettferdig inndeling av skadetidspunkt og skaper et kunstig skille mellom veteranene. En samlet utenriks- og forsvarskomité har tidligere uttalt at det ikke skal finnes et skille mellom veteraner på klageadgang, det er derfor trist å se at det på nytt forsøkes å skape et skille.

Tilsidesettelse av spesialisterklæringer, behov for "second opinion"

Forslaget til Rødt:

• Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningens klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring. Dersom Statens pensjonskasse eller klageorganet mener at erklæringen fortsatt ikke er tilfredsstillende, må det hentes inn en ny medisinsk vurdering.

I likhet med bruk av foreldelse, har SIOPS observert en økende bruk at tilsidesettelse av spesialisterklæringer som underbygger årsakssammenheng mellom tjeneste og skade. For veteranen er dette en opplevelse av å ikke bli trodd. Det fremstår som en tilfeldig bruk av sakkyndige vurderinger og at medisinskfaglig kompetanse overses, som fører til økende grad av frustrasjon blant veteranene.

Bakgrunnen for å sette til side spesialisterklæringer er blant annet at veteranen ville blitt skadd «uansett», eller at det begrunnes i andre livshendelser. Dette mener SIOPS er en veldig farlig holdning å innta, spesielt siden det har blitt stilt spørsmål av arbeidsgruppen om dette er i tråd med gjeldende rettsregler og legalitetsprinsippet. Vi mener derfor det er behov for å lovfeste en fast regel og praksis for bruk av spesialisterklæringer.

Flertallet i arbeidsgruppen foreslo regler om at spesialisterklæringer som vurderes satt til side, først skal sendes tilbake til spesialisten for en tilleggsuttalelse. Dersom saksbehandler etter dette fortsatt vil sette erklæringen til side, skal det utnevnes ny, uavhengig spesialist. Dette vil sikre en forutsigbar og rettferdig behandling av skadde veteraners sak.

Halvering av advokatsalæret i erstatningssaker

Forslaget til Rødt:

• Stortinget ber regjeringen sikre at dagens ordning for finansiering av juridisk hjelp for veteraner, herunder advokatbistand og reiseutgifter, opprettholdes.

Å gå til sak mot staten er ikke lett. Selv for friske personer er dette utfordrende, og spesielt for skadde veteraner er det vanskelig. Derfor er det helt avgjørende at de har tryggheten i å kunne få den støtten de trenger, ved å benytte seg av advokatbistand som har den rette kompetansen. Etter dagens ordning har veteraner krav på å få «rimelige og nødvendige» utgifter. Hva som defineres som rimelig og nødvendig bestemmes av SPK og klagenemden etter hver sak. Veteranmeldingen og høringen til endring i Forsvarsloven nevner flertallsforslaget å justere dette til statens satser for juridisk bistand, og skal komme tilbake til dette. Dette støtter ikke SIOPS.

Advokatkostnadene bør fortsatt kompenseres etter vanlig timesats. Veteransaker har blitt et spesialisert område og vi frykter at en slik reduksjon i salærsatsen vil føre til at de mest kompetente advokatene ikke vil påta seg slike saker i fremtiden. Dette vil da svekke rettsvernet til veteranene og innebære en de facto innskrenking.