Veteranforbundet SIOPS høringsinnspill om spesialisterklæringer mv

Du kan lese høringsnotatet og andre høringssvar her.

Det vises til Forsvarsdepartementets (FD) brev 17. juni 2021 med høringsnotat om endringer i forskrifter om erstatning og kompensasjon til veteraner fra internasjonale operasjoner – bruk av spesialisterklæringer mv.

I det etterfølgende gir Veteranforbundet SIOPS- skadde i internasjonale operasjoner sine høringsinnspill. Det presiseres innledningsvis at også Norges Reserveoffiserers forbund (NROF) slutter seg til SIOPS sitt høringsinnspill, da NROF selv ikke leverer eget innspill i saken.

Til høringsnotatet pkt. 3.1.1.2

I høringsnotatet pkt. 3.1.1.2 om bevisvurderingen, viser departementet til hva som anføres å være gjeldende rett om bevisvurderingen – til tross for at de foreslåtte endringene kun gjelder prosessuell endring om overprøving av spesialisterklæringer. SIOPS mener at departementets kommentarer i høringsnotatet pkt. 3.1.1 dels både er ubalanserte og i noen grad misvisende om hva som er gjeldende rett om bevisvurderingen. Videre mener SIOPS at FD i høringsnotatet nedtoner hvilken betydning spesialistvurderingen skal ha i vurderingen av om veteranen har blitt påført en psykisk belastningsskade som følge av utenlandstjenesten.

Følgende står i høringsnotatet pkt. 3.1.1 annet, tredje og femte avsnitt:

«Det oppstilles ingen begrensning i hvilke bevis som skal fremlegges, men vekten av bevisene vil variere. Dersom det foreligger uklarhet, må det foretas en avveining av de foreliggende bevis. Høyesterett uttalte i Rt. 1998 s. 1565 på side 1570 om bevisvurderingen i en sak om nakkesleng-skader. Høyesterett vektlegger her at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde. Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil ifølge høyesterett være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand.

Disse utgangspunktene gjelder også for SPK og klagenemnda når de tar stilling til saker etter forsvarsloven § 55 eller den særskilte kompensasjonsordningen. Det betyr at spesialisterklæringen som utarbeides utgjør ett bevis som må vektes mot øvrige bevis. Slike bevis kan i veteransakene være dokumentasjon fra Forsvaret, dokumenter fra helsetjenesten som epikriser og erklæringer som kan belyse skadelidtes helse- og sykdomsbil e, dokumenter fra NAV, skadelidtes egne forklaring, andre vitnemål i saken m.m.

Det er forutsatt fra FD at spesialisterklæringen vil kunne ha vesentlig vekt som bevis. Samtidig ligger erklæringene ofte langt etter både tjenesten og inntreden av symptomer i tid. Hvilken vekt erklæringen får i bevisvurderingen vil avhenge av en nærmere vurdering av spesialisterklæringen, herunder hvilket faktisk grunnlag erklæringen bygger på. Erklæringen må også veies mot øvrige bevis i saken.»

Høringsnotatet synes å stå i motstrid til hva Klagenemnda i flere vedtak har uttalt om bevis-vurderingen. På bakgrunn av Klagenemndas praksis, er det klart at fravær av tidsnære bevis ikke tilsier at tjenesten ikke kan være årsak til veteranens psykiske skade. Klagenemnda uttalte f.eks. følgende i sak nr. 4/2011:

«Verken Lie- eller Askdommen kan etter nemndas syn tolkes dithen at det er et objektivt krav om tidsnære bevis, men sier noe om ulike bevisers verdi, dersom det foreligger motstrid mellom nedtegnelser i umiddelbar tilknytning til en hendelse og senere tilkomne bevis som står i motstrid til de tidsnære nedtegnelser. Fravær av nedtegnelser i umiddelbar tilknytning til tjeneste kan derfor ikke tolkes som om tjenesten ikke kan være årsak. Det kan heller ikke legges til grunn at det ikke vil være mulig å føre bevis for sannsynlighetsovervekt, dersom det ikke foreligger medisinske journaler i umiddelbar nærhet til tjenesten.»

Denne uttalelsen viser også at det ikke er når det foreligger «uklarhet» om bevisene, slik Forsvarsdepartementet legger til grunn, se ovenfor, at avveiningen mellom de ulike bevis skal foretas. Det er først når det foreligger «motstrid» mellom nedtegnelser i umiddelbar tilknytning til en hendelse og senere tilkomne bevis, at avveiningen skal foretas.

SIOPS vil videre understreke at både Statens pensjonskasse (SPK) og i noen grad Klagenemnda i stadig større grad overprøver og tilsidesetter spesialisterklæringer.

En rekke advokater som har bistått skadde veteraner har rapportert om dette, og det er ikke rettslig grunnlag for, slik enkelte har hevdet, at SPK og Klagenemnda i dag etterprøver et bredere bevisbilde enn bare det som følger av spesialisterklæringen, samt at man i større grad vurderer grunnlaget som de ulike erklæringene bygger på.

Det er SIOPS sitt syn at både SPK og nemnda i noen grad bryter med domstolspraksis – og dermed med gjeldende rett når disse tilsidesetter spesialisterklæringer, og på egen hånd foretar vurderinger som ligger til spesialistens medisinske vurdering.

SIOPS viser til Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2017-57745, som gjaldt spørsmålet om erstatning til en veteran med psykisk skade etter utenlandstjeneste. Retten uttalte følgende:

«De rent medisinsk- og psykologfaglige vurderinger som er foretatt i saken, kan lagmannsretten ikke overprøve. Riktignok kan retten prøve det faktiske grunnlaget for de sakkyndiges konklusjoner, men når de sakkyndige vitner mener å ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne utøve et forsvarlig faglig skjønn, legger lagmannsretten i likhet med tingretten til grunn at det første vilkåret i kompensasjonsforskriftens § 3 første ledd er oppfylt.»

SIOPS mener at SPK og Klagenemnda i dag feilaktig oppfatter seg kompetent til å fravike de sakkyndige sine vurderinger til tross for ovennevnte uttalelse fra lagmannsretten.

At SPK og Klagenemnda ikke skal overprøve medisinsk-faglige vurderinger, er også bakgrunnen for Stortingets anmodningsvedtak 35 (2020–2021) fra behandlingene av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020). I Dokument 8:101 S (2019–2020) ble det bl.a. uttalt at «veteraner skal sikres at avgjørelser om erstatning bygger på medisinske vurderinger». I tillegg ble det uttalt:

«Forslagsstiller viser til bekymringsmeldinger fra veteranmiljøet om at den økende andelen avslag på søknader om erstatning skjer på tross av at erstatningssøknadene understøttes av spesialisterklæringer som påviser årsakssammenheng mellom hendelser eller belastning over tid under tjeneste i utenlandsoperasjoner og den psykiske lidelsen som har slått ut i etterkant.»

Stortinget sluttet opp om disse uttalelsene, og det tilsier at FD lojalt plikter å legge dette til grunn.

Det bes derfor om at Forsvarsdepartementet i eget skriv, ifm. med vedtakelsen av de aktuelle forskriftsendringene, viser til og siterer ovennevnte uttalelser både fra Klagenemnda i sak nr. 4/2011 og fra Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2017-57745. Noe annet vil innebære en ubalanse - tatt i betraktning Forsvarsdepartementets uttalelser i høringsnotatet, se ovenfor.

Til høringsnotatet pkt. 3.1.1.3

Forsvarsdepartementet skriver at det «innhentes i dag tilleggserklæringer eller nye spesialisterklæringer dersom SPK eller klagenemnda mener det er behov for det».

Ifølge tilbakemeldinger fra veteraners advokater, gjøres dette sjelden. Spesielt SPK overprøver i dag rutinemessig spesialisterklæringer uten en gang å innhente en tilleggsuttalelse fra spesialisten. Dette er uheldig, og de foreslåtte forskriftsendringene vil bøte på dette.

Til høringsnotatet pkt. 3.1.3

I forbindelse med forslaget om innhenting av tilleggserklæring fra spesialisten, skriver FD at «[s]kadelidte og dennes advokat bør også gis anledning til å komme med eventuelle innspill».

SIOPS mener at det må regelfestes en plikt til også å innhente skadelidtes syn på SPKs innvendinger mot erklæringen. Det bes derfor om at følgende endringer inntas i forsvarstilsatteforskriften § 44 a og kompensasjonsforskriften § 9 a, se endringer nedenfor i rødt:

§ 44 a Behandling av spesialisterklæringer i erstatningssaker

Dersom det er innhentet en spesialisterklæring etter særskilt mandat i anledning erstatningssaken, og Statens pensjonskasse vurderer å fatte vedtak som strider med den sakkyndiges konklusjon om årsakssammenheng mellom tjenesten og anførte psykiske plager, skal det innhentes en tilleggserklæring. Ved innhenting av tilleggserklæringen skal Statens pensjonskasse tydeliggjøre hvilke innvendinger som finnes mot erklæringen og hvilke spørsmål som skal besvares. Skadelidte skal gis anledning til å kommentere overfor den sakkyndige Statens pensjonskasses innvendinger. Første til tredje punktum gjelder tilsvarende ved behandling i klageorganet, dersom en tilleggserklæring ikke er innhentet under behandlingen i Statens pensjonskasse.

Dersom Statens pensjonskasse etter å ha innhentet en erklæring som nevnt i første ledd første punktum fortsatt vurderer å fatte vedtak som strider med den sakkyndiges konklusjon, må det innhentes en ny spesialisterklæring fra en annen sakkyndig. Tilsvarende gjelder ved behandling i klageorganet, dersom en ny erklæring ikke er innhentet under behandlingen i Statens pensjonskasse.

Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder kun i saker om erstatning for psykisk belastningsskade etter forsvarsloven § 55 første ledd.

§ 9 a Behandling av spesialisterklæringer i kompensasjonssaker

Dersom Statens pensjonskasse vurderer å fatte vedtak som strider med den sakkyndiges konklusjon om årsakssammenheng mellom tjenesten og anførte psykiske plager i spesialisterklæringen som nevnt i § 3 andre ledd, skal det innhentes en tilleggserklæring. Ved innhenting av tilleggserklæringen skal Statens pensjonskasse tydeliggjøre hvilke innvendinger som finnes mot erklæringen og hvilke spørsmål som skal besvares. Skadelidte skal gis anledning til å kommentere overfor den sakkyndige Statens pensjonskasses innvendinger. Første til tredje punktum gjelder tilsvarende ved behandling i klageorganet, dersom en tilleggserklæring ikke er innhentet under behandlingen i Statens pensjonskasse.

Dersom Statens pensjonskasse etter å ha innhentet en erklæring som nevnt i første ledd første punktum fortsatt vurderer å fatte vedtak som strider med den sakkyndiges konklusjon, må det innhentes en ny spesialisterklæring fra en annen sakkyndig. Tilsvarende gjelder ved behandling i klageorganet, dersom en ny erklæring ikke er innhentet under behandlingen i Statens pensjonskasse.

Til høringsnotatet pkt. 3.2

Mange veteraner som deltar i klagenemndsmøte, reiser langveisfra, og må derfor ta inn på hotell e.l. i den forbindelse. Det bes om at det i forskriftsteksten også presiseres at overnattingsutgifter, samt utgifter til kost dekkes etter statens satser.

Til høringsnotatet pkt 3.3.

Når det gjelder forslaget om domstolenes prøving av klagenemndas vedtak, så slutter SIOPS seg i sin helhet til høringsforslaget. Dette er viktig å få iverksatt, og arbeidsgruppen var enstemmig omkring dette forslaget.

Til høringsnotatet pkt 3.4.

SIOPS støtter de anførte mindre endringer til forskriftstekstene.

Til høringsnotatet pkt. 4

Forsvarsdepartementet skriver at de nye saksbehandlingsreglene om spesialisterklæringer «antas … vil ha liten innvirkning på antallet innvilgelser».

SIOPS er kritisk til denne uttalelsen. De nye saksbehandlingsreglene må innebære også en realitet, selv om reglene er prosessuelle. Dersom f.eks. en ny spesialist opprettholder den opprinnelige spesialistens vurdering, må dette i det vesentlige innebære at spesialistenes konklusjoner følges av Statens pensjonskasse og Klagenemnda.