Når også Forsvarssjefen lener seg til det sivile helsevesenet, er det oppsiktsvekkende at FD som har fulgt opp Stortingets forskningsvedtak, ikke har fått med seg de viktigste sivile fagmiljøene som driver behandling, forskning og utdanning. Vi stiller oss spørrende til hvorfor disse fagmiljøene ikke er med i dette arbeidet. Vi spør også om Støre-regjeringen stiller seg bak Forsvarsdepartementets operasjonalisering av Stortingets forskningsvedtak
Lars Lien, psykiater, professor ved Høgskolen i Innlandet og leder for Traumeforskningsgruppen. Arne Ørum, rådgiver i Veteranforbundet SIOPS
I FORBINDELSE med Stortingets behandling av den nye Veteranmeldingen i oktober 2020 fikk vi et enstemmig vedtak der regjeringen bes om «å legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.»
Noe av bakgrunnen for vedtaket var at sivile forskningsmiljøer nesten ikke har vært involvert i norsk veteranforskning – til tross for at regjeringens plandokumenter for ivaretakelse av veteraner siden tidlig på 2000-tallet har inneholdt målsettinger og en rekke tiltak for å legge til rette for slik forskning.
STYRING OG KONTROLL. Stortingsvedtaket i 2020 skapte derfor forventninger om at i hvert fall noen av de viktigste sivile forskningsmiljøene ville bli inkludert i forskning på dette området. Dette kunne ha fått stor betydning for utvikling av en uavhengig og fri forskning som også Forsvaret ville ha vært tjent med, og det kunne ha betydd mye for kompetansen i den sivile helsetjenesten. Her behandles flertallet av veteraner, og her utdannes alle behandlere.
Vi var derfor skuffet over den forrige regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Den ble overlatt til Forsvarsdepartementet (FD), som våren 2021 etablerte Forum for veteranforskning (FVF).
Men i dette forumet har ikke Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene (RHF-ene) – som har de største sivile behandlings- og forskningsmiljøene – deltatt. FD har styrt alene, og har i sitt mandat definert Stortingets vedtak inn i sin egen forskningsstrategi. Forsvarets sanitet (FSAN) vil styre forskningens innretning: «Forumet skal avklare og etablere samarbeid med sjef for FSANs råd for medisinsk og helsefaglig forskning for gjennomgang og kvalitetssikring av forskningsfaglige, juridiske og etiske problemstillinger innen helsefaglig forskning på veteraner.» Og FD vil kontrollere finansieringen av forskningen i henhold til «den overordnede strategien» i mandatet, og «foreta vurdering knyttet til endelig finansieringsplan for foreslåtte forskningsprosjekt.»
MILITÆR DOMINANS. FD har inkludert representanter fra fire sivile institusjoner i sitt forskningsforum – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og stress (NKVTS), Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet (FHI), og Modum Bad – men ingen av dem utdanner ansvarlige behandlere til helsevesenet. Bare én av dem har nylig fått veteranforskning på programmet, og bare én av dem driver med behandling. I forumet er det en tydelig militær dominans med FD i ledelsen, og så Forsvarsstaben, FSAN, Forsvarets høyskole, Forsvarets veterantjeneste, Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for forsvarsstudier.
Forsvarsdepartementets mandat viser imidlertid til en bred sivil deltakelse ved sjef FSANs råd for medisinsk og helsefaglig forskning. Her deltar ifølge FD universitetene fra nord til sør sammen med Universitetssykehuset i Oslo, St Olavs hospital og FHI. Foreløpig ser det ut til at disse institusjonene ikke er med i dette rådet, og det er tvilsomt om disse forskningsmiljøene, hvis de skulle komme inn i FSANs forskningsråd som eksterne medlemmer, dermed vil bli med i FDs forskningsforum.
Etter vår oppfatning bør sivile forskningsmiljøer i utgangspunktet få samme tilgang til Forsvarets data som Forsvaret selv. Her ligger en mulighet for viktig veteranforskning, men også for forskning som kan appliseres på andre med alvorlige traumer.
NEDPRIORITERING? Målsettingene om forskning og kompetanseheving i det sivile helsevesenet fikk fornyet aktualitet etter at Afghanistan-undersøkelsen 2020 ble publisert sist høst. Den viste en kraftig økning i antallet veteraner med psykiske helseplager. Samtidig ser vi tegn til at Forsvaret må nedprioritere sin oppfølging av veteraner. FSAN har i mange år vært et viktig supplement til den sivile helsetjenesten, og kunne gi hjelp uavhengig av om man var tjenestegjørende eller ikke. Spørsmålet er om FSAN fortsatt kan spille en slik rolle.
På bakgrunn av økningen i antallet veteraner med psykiske helseplager uttalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten at det nå er det sivile helsevesenet som skal ivareta veteranene. Til VG sa han: «Det er det sivile helsevesenet vi er helt avhengig av.»
OPPSIKTVEKKENDE. Når også Forsvarssjefen nå lener seg til det sivile helsevesenet, er det oppsiktsvekkende at FD som har fulgt opp Stortingets forskningsvedtak, ikke har fått med seg de viktigste sivile fagmiljøene som driver behandling, forskning og utdanning.
Vi stiller oss spørrende til hvorfor disse fagmiljøene ikke er med i dette arbeidet. Vi spør også om Støre-regjeringen stiller seg bak Forsvarsdepartementets operasjonalisering av Stortingets forskningsvedtak?
Vi er avhengig av åpenhet om veteraners helse, og tilgjengelighet til gode forskningsdata for å kunne forebygge – og for å kunne behandle – både veteraner og også andre i befolkningen på en virksom måte.
|
Les vår kommentar til regjeringens kommende langtidsplan for Forsvaret
Les merArbeidet med statsbudsjettet er i gang
Les merRegjeringen har lansert ny veteranplan. Les våre kommentarer her.
Les mer
En av de mest alvorlige konsekvensene av Norges deltagelse i internasjonale operasjoner er at enkelte soldater kommer hjem med skader og utfordringer med å re-integrere seg i det sivile samfunnet.
Gjennom et målrettet arbeid med å bedre livssituasjonen til skadde veteraner og ved å være pådriver for forebygging av skader har Veteranforbundet SIOPS tatt på seg oppgaven med å fremme veteraners interesser.
Vår målsetting er at veteraner som blir skadet, enten fysisk eller psykisk, skal få et godt behandlingstilbud og trygge økonomiske rammer. For å få til dette er det avgjørende å øke kunnskapen og kompetansen på hvordan opplevelser og erfaringer fra livet som soldat kan påvirke helsesituasjonen. Dette er viktig i hjelpeapparatet og for at storsamfunnet skal anerkjenne den innsatsen hver enkelt soldat har gjort på vegne av nasjonene.
I Veteranforbundet SIOPS er det mange som har dyrekjøpte erfaringer med hva det vil si og ta med seg krigen hjem. Både veteraner, men også familiemedlemmer og nære venner. Denne erfaringskompetansen danner grunnlaget for Veteranforbundet SIOPS’ bidrag til arbeidet med forebygging av psykiske skader og utfordringer som følge av tjeneste.
Veteranforbundet SIOPS arbeider på flere plan for at alle veteraner skal komme helt hjem:
Her kan du lese mer om vår handlingsplan for 2022/2023.
Les årsberetning for 2020/2021 her
Les årsberetning for 2021/2022 her
Les årsberetning for 2022/2023 her
Les årsberetning for 2023/2024 her
Les protokollen fra landsmøtet 2020 her
Les protokollen fra landsmøtet 2021 her
Les protokollen fra landsmøtet 2022 her
Les protokollen fra landsmøtet 2023 her
Les protokollen fra landsmøtet 2024 her
Din trygghet er viktig for oss
Les vår personvernerklæring og våre vilkår for hvordan vi tar vare på dine opplysninger her.
About SIOPS
The veterans' association– wounded in international operations (SIOPS) was formed in 2006. Our main task is to assist and extend support to veterans with physical or mental injuries resulting from participation in international operations. SIOPS is the only organization, in Norway, dedicated to assisting wounded veterans and their families.
Since 1945, more than 100 000 Norwegians have served in international operations. Some of these soldiers return with injuries and find it hard to reintegrate back into civilian life. SIOPS works to ensure that those who do, receive the proper medical and legal assistance. By increasing knowledge about veterans, their experiences and challenges to civil society, we hope to achieve a worthy social support and security for our wounded veterans. In particular, good medical and financial support.
As an actor in civil society, and at the same time as a member of the extended defence family, we work with politicians as well as the defense establishment to further issues of critical importance for the veterans and reduce the number of wounded veterans. We work to influence different stakeholders such as members of Parliament, the Government, Ministry of Defence and the Armed Forces.
In addition to advocacy work, we organize recreational activities for veterans, as well as cultural events and meetings. This is to ensure that veterans have a place where they feel comfortable and can challenge themselves in safe surroundings. For those veterans who may need a more “one on one”-type of support, we offer assistance and counselling through our peer network 'Point of Contact.'