Behov for en ny stortingsmelding?

Det er krig i Europa, noe som utvilsomt aktualiserer debatten om viktigheten og innholdet av veteranpolitikken i Norge. Den sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjonen etter Ukraina-krigen har presset frem nye operasjonskonsepter for norsk militært personell ute, og nye problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av veteranene hjemme.

I lys av dagens situasjon har spørsmålet om en utvidelse av veteranbegrepet kommet på dagsorden blant noen av veteranorganisasjonene og fra forsvarssjefen selv, en utvidelse som vil ha flere lov- og budsjettmessige konsekvenser i årene som kommer.

Veteranbegrepet i dag er avgrenset til tidligere tjenestegjørende fra internasjonale operasjoner, det vil si utenfor NATO-området.

En endring eller reorientering av veteranbegrepets innhold må til Stortinget for politisk behandling ettersom dette i dag er presisert i forsvarsloven, det må den også om dette blir en del av regjeringens nye tiltaksplan. En begrepsutvidelse kan få konsekvenser på flere områder, og det er viktig at det ikke går på bekostning av etablerte ordninger i dag.

Den veteranpolitiske situasjonen har også beveget seg de siste årene siden stortingsmelding 15 Også vi når det blir krevet i 2020, som flere diskusjoner om blant annet endringen av Forsvarets ettårs-oppfølging, en utvidelse av tilbudet til Forsvarets veteransenter for andre veterangrupper, og en evaluering av erstatningsordningene for veteraner med fysiske skader.

Stortingsmelding 15 som fortsatt er gjeldende for norsk veteranpolitikk, tar ikke for seg endringene i sikkerhetsbegrepet etter Ukraina-krigen, heller ikke debatten om situasjonen for personell fra internasjonal innats, samt økningen blant skadde Afghanistan-veteraner etter uttrekningen i 2021. Hvordan stiller Støre-regjeringen seg til dette? Og ikke minst våre stortingspolitikere?

SIOPS frykter at veteraner generelt, og kanskje veteraner fra internasjonale operasjoner spesielt, vil dyttes ned i systemet og inn under området personellforvaltning/HR. Vi frykter vi står overfor gradvise endringer med en risiko for at det vil føre til store og lite gjennomtenkte konsekvenser for veteranfeltet, til skade for nåværende, tidligere og fremtidig tjenestegjørende personell. I den grad det skal foretas endringer på veteranfeltet, bør dette gjennomgås grundig, og med involvering av de folkevalgte på Stortinget.

Som kjent foregår det en omorganiseringsprosess internt i Forsvaret knyttet til personellforvaltning. Forsvarsdepartementet ved FDV-avdelingen har i dag ansvaret for veteranpolitikken, men har gradvis beveget saksområdet mot et overordnet HR-spørsmål. Kuriøst nok er ikke ordet «veteran» nevnt på hjemmesiden til avdelingen i skrivende stund. Dette er et av mange eksempler på en nyorientering i det norske veteranarbeidet fra Forsvarsdepartementets og den sittende regjeringens side.

Uklare svar fra forsvarsministeren

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har ved to anledninger fått direkte spørsmål fra Stortinget om ny tiltaksplan skal til de folkevalgte for politisk behandling. Begge ganger klarte ikke statsråden å svare konkret, men henviste til at Stortinget blir orientert på egnet måte. Hva er egnet måte? Statsråden unngår å svare direkte på spørsmålene, og misbruker instituttet som representantspørsmål fra Stortinget faktisk er.

Stortingsrepresentantene har i liten grad blitt orientert om arbeidet med ny tiltaksplan, heller ikke om den veteranpolitiske endringen de sist år.

SIOPS oppfordrer at stortingspolitikerne nå og fremover følger opp regjeringens veteranpolitiske arbeid i sterkere grad.

Veien videre

Tiltaksplanen for veteranene er en viktig plan som vil påvirke over 53.000 nordmenn spredd over hele landet, og flere politikkområder utenom forsvarspolitikken. Planen kan sendes til Stortinget for politisk behandling, slik lignende handlings- og tiltaksplaner har blitt behandlet tidligere. En plan som dette fortjener en sterkere offentlig debatt, den må bringes ut fra lukkede prosesser i Forsvarsdepartementet.

SIOPS frykter at regjeringen med små skritt gradvis endrer den politiske retningen på veteranfeltet. Dette foregår så gradvis at det er vanskelig å se hvor vi står før situasjonen er fullstendig endret. Dette skjer uten at de folkevalgte på Stortinget får muligheten til å ta del i dette, og taler for at vi i dag står i en annen situasjon enn tidligere. Det innebærer at vi beveger oss inn på en ny politisk linje som Stortinget med våre folkevalgte bør involveres i.