Den nye veteranmeldingen skal «oppsummere regjeringens innsats for personell i internasjonale operasjoner siden forrige stortingsmelding, og peke ut veien videre.» Det står også at «meldingen følger opp ambisjonene i stortingsmeldingen fra 2009, handlingsplanen fra 2011 og oppfølgings-planen fra 2014.»

For å kunne følge opp dette er meldingen for generell. Den inneholder lite om det man ikke har lykkes med, om hvilke tiltak som ikke er gjennomført i planperioden, og om målsettinger som ikke er nådd. Skal vi peke ut veien videre etter et tiårs planarbeid, må vi erkjenne hvor det har sviktet. Den nye veteranmeldingen mangler ikke gode intensjoner, men konkrete og realistiske målsettinger og tiltak. Som statusrapport etter ti års veteransatsing, og som utgangspunkt for arbeidet videre, fremstår meldingen som defensiv og lite ambisiøs. Med tittelen «også vi når det blir krevet» på forsiden, gis det forventninger om noe mer.

Psykisk helse
Veteranmeldingen sier «det er viktig å erkjenne at vi ennå ikke har sett de langsiktige konsekvensene av bl.a. det omfattende norske Afghanistan- engasjementet, og at vi kan komme til å se at flere av dem som har hatt hyppige deployeringer til Afghanistan kan få psykiske ettervirkninger på sikt».

Nå vet vi allerede noe om dette: I en forskningsartikkel om «Norske Afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp», viser militærpsykologene Grethe E. Johnsen og Hans Jacob Bøe at over 72% av de som oppfylte kriteriene for alvorlige psykiske plager ikke hadde tatt kontakt med hjelpe-apparatet. Barrierer, som mulige konsekvenser for karriere og senere utenlandstjeneste, er blant det som nevnes av veteranene. Studien baserte seg på data fra Afghanistanundersøkelsen fra 2011.

43% av 7155 mulige respondenter besvarte ikke undersøkelsen. Dette gir grunn til bekymring. Psykisk helse vies en del plass i meldingen, men det som står er generelt og lite konkret. Om forskning på dette feltet står det at «Regjeringen vil sørge for at det igangsettes ny forskning på veteranrelaterte spørsmål i årene som kommer.» Spørsmålet er hvordan regjeringen vil sørge for dette?

Manglende sivil forskning
For å iverksette målrettede tiltak, må vi ha mer kunnskap. SIOPS mener at forskning innenfor sivile forskningsmiljøer er av avgjørende betydning bl.a. fordi det er i den sivile helsetjenesten at skadde veteraner primært skal ivaretas. I hele planperioden har Regjeringen hatt som mål å legge til rette for sivil forskning, uten at noe har skjedd.

Meldingen peker på et NKVTS-prosjekt om veteranfamilier, som i flere år ikke har fått nødvendig finansiering, men som vil bli igangsatt i høst. Det er på høy tid. Når det gjelder fremtidig finansiering av veteranforskning står det at: «FD vil omprioritere forskningsmidler til veteranfeltet der det foreligger gode prosjektforslag innenfor de temaene hvor det er kompetansebehov.» Dette er for vagt og svært uforpliktende. SIOPS mener at det vil skje lite på dette området før det kommer en konkret forskningsplan som er sikret finansiering over Statsbudsjettet.

Kompetanseutvikling i den sivile helsetjenesten
SIOPS er opptatt av kompetanseutvikling hos ansvarlige behandlere i den sivile helsetjenesten. I planperioden har meritterende kurs for leger og psykologer vært prioritert i tiltaks form, men uten at dette har gitt forventede resultater. SIOPS har derfor, i samarbeid med ulike fagmiljøer arrangert slike kurs fra 2015-2019. Ansvaret for kursene er nå, gjennom statsbudsjettet, lagt til RVTS Øst og Forsvarets sanitet. Vi er kritiske til at sivile behandlings- og forskningsmiljøer ikke er med i planleggingen.

I den nye veteranmeldingen fremstår de regionale fagnettverkene under ledelse av RVTSene som en svært viktig aktør i utvikling av kompetanse innenfor den sivile helsetjenesten. Departementet skriver at «Regjeringen vil sørge for at spesialisthelsetjenesten deltar i alle de regionale fagnettverkene.» I regjeringens pressemelding om Meld. St. 15 står det også at fagnettverkene «driver opplæring av helsepersonell om veteraner.» Etter det vi vet er de regionale fagnettverkene fora for veteranarbeid, og driver ikke med opplæring av helsepersonell.

SIOPS oppfordrer politikerne til å stille krav til Regjeringen når det gjelder rapportering til Stortinget om utviklingen fremover på disse viktige områdene:

• Det må utarbeides en plan for sivil forskning om skadde veteraner, deres familier og pårørende. Planen må sikres prioritering gjennom finansiering over Statsbudsjettet.
• Det må utvikles og igangsettes konkrete og realistiske tiltak for kompetanseheving hos ansvarlige behandlere i den sivile helsetjenesten, leger og psykologer. Sivile behandlings- og forskningsmiljøer må være med i dette arbeidet.

Skadde veteraners rettigheter
Gjennom de siste tre-fire årene har skadde veteraner, deres advokater og SIOPS sett at det har vært en merkbar innstramming av praksis i erstatnings- og kompensasjonssaker. I Stortingsmeldingen imøtegås dette, og det gis forsikringer om at praksis ikke er endret. Her merker vi oss også at Veteranmeldingen ikke i tilstrekkelig grad reflekterer anbefalingene fra den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene (2019-2020). Det gjør imidlertid et høyaktuelt Dok 8 representantforslag fra representanten Moxnes. Vi trekker dette frem her fordi det reflekterer noen av de viktigste anbefalingene fra arbeidsgruppen. SIOPS mener at representantforslaget bør få støtte i komitéen, på tvers av politiske skillelinjer. Vi oppfordrer derfor partiene på Stortinget til å stemme for hele representantforslaget, og vi fremhever spesielt tre av forslagene her:

Foreldelse
Psykiske lidelser er fortsatt et tabubelagt tema. Slike skader utvikles ofte over lang tid, og det er derfor ikke alltid lett å erkjenne at den internasjonale tjenesten kan være årsaken. At veteraner blir møtt med foreldelse når de søker om erstatning, er derfor uverdig. Arbeidsgruppen anbefalte her en ny regel som sier at foreldelsesfristen skal begynne å løpe fra det er fattet vedtak om uførhet - og godkjent yrkesskade. Dette støtter SIOPS. Flertallet mente imidlertid at regelen kun skal gjelde for veteraner skadet etter 2010. Det er ikke rettferdig at veteraner igjen skal måtte forholde seg til ulike regler ift. skadetidspunkt. Ny regel må her på plass, og som sikrer likhet for våre veteraner.

Spesialisterklæringer
SIOPS har over tid sett at spesialisterklæringer som underbygger årsakssammenheng mellom tjeneste og skade tilsidesettes. Arbeidsgruppens flertall foreslo regler om at spesialisterklæringer som vurderes satt til side, først skal sendes tilbake til spesialisten for en tilleggsuttalelse. Hvis saksbehandler etter dette fortsatt vil sette erklæringen til side, skal det oppnevnes en ny, uavhengig spesialist. Veteranmeldingen sier ikke noe om regjeringens syn på saken. Det bekymrer SIOPS, for dette er en svært viktig sikringsregel med stor betydning for mange skadde veteraner.

Advokatsalæret
Veteranmeldingen viser til et flertall i arbeidsgruppen som foreslår at det kun skal utbetales offentlig salærsats til advokatene, og ikke ordinær timesats som i dag. SIOPS er uenig, og mener at en så betydelig reduksjon i advokatsalæret vil svekke erstatningsordningen, og må tolkes som en innstramming. Veteransakene er komplekse og tidkrevende, og det er et fåtall advokater med erfaring og kompetanse på området. I andre typer erstatningsrett er det kun i erstatningssaker for pasientskade at offentlig salærsats benyttes. En endring av salærsatsen vil innebære et brudd med gjeldende alminnelig erstatningsrett. Dersom salærsatsen på det nærmete halveres, er SIOPS’ bekymret for at advokater med særskilt kompetanse på området ikke vil påta seg oppdragene. Taperen blir da de skadde veteranene.