Les hele medlemsbladet her.

Når Veteranforbundet SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner, deltar på ulike samlinger i Forsvarets regi for personell som skal ut i, eller som har returnert fra internasjonale operasjoner, er det vår rolle å snakke om de vanskelige tingene. Det kan føles ubehagelig. Kanskje både for oss selv og de som deltar.

Blant norske veteraner er det mange som har dyrekjøpte erfaringer med hva det vil si å ta med seg krigen hjem. Både veteraner, men også familiemedlemmer, andre pårørende og nære venner blir berørt når en veteran får utfordringer og helseplager som følge av tjenesten.

Vår målsetting er at veteraner som blir skadet, enten fysisk eller psykisk, skal få god behandling og ha trygge økonomiske rammer.

Interessepolitisk arbeid for å sikre skadde veteraners rettigheter

Norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner medfører at militært personell blir utsatt for påkjenninger. Påkjenninger som for noen gir alvorlige fysiske og/eller psykiske helseplager. Vi må erkjenne at dette er en del av krigens kostnader. Ivaretakelse av veteraner handler da om å gi best mulig omsorg og oppfølging der det trengs, men også tydelig anerkjennelse av innsatsen fra samfunnet.

Som veteranforbund for skadde veteraner, arbeider SIOPS på flere plan. Kanskje viktigst er det interessepolitiske arbeidet. Det dreier seg om å sørge for at norske myndigheter er sitt ansvar bevisst, og å arbeide for at skadde veteraners rettigheter ivaretas gjennom beslutninger som tas i Forsvaret, i departementer, regjering og Storting. Det kan handle om bevilgninger, eller om endringer av lover og forskrifter.

Sist høst førte et samlet engasjementet fra SIOPS og åtte andre veteran- og tjenestemannsorganisasjoner til en rekke vedtak på Stortinget, som alle sammen bidrar til å hindre at veteraners rettigheter i erstatnings- og kompensasjonsordningen uthules.

Et forslag om en nær halvering av advokatsalæret i veteransaker ble avvist. Likeledes fikk vi såkalte anmodningsvedtak om at regjeringen må utarbeide nye regler som gir utvidet klageadgang, regler som skal hindre tilsidesettelse av spesialisterklæringer, og regler om at foreldelse normalt ikke skal påberopes i veteransaker.

Vi fikk også gjennomslag for et forslag om å etablere en nasjonal forskningsstrategi for veteranforskning, og som også vil omfatte sivile forskningsmiljøer. Dette er alt sammen saker som er av stor betydning for ivaretakelsen av skadde veteraner, og som i årevis har vært blant SIOPS’ viktigste interessepolitiske saker.

Når skader oppstår, enten fysiske eller psykiske, må sikkerhetsnettet for våre soldater være forutsigbart, troverdig og godt. Det er politikerne som beslutter at Norge skal bidra i internasjonale operasjoner, og de har derfor en særlig forpliktelse til å sikre at veteraner som blir skadd som en følge av tjenesten, blir best mulig ivaretatt. Det er vel et tankekors at vi er avhengige av engasjementet til veteran- organisasjoner for å følge opp det ansvaret og de forpliktelsene som påhviler norske myndigheter.

Mange veteraner opplever at byråkratiet er uoversiktlig og vanskelig å navigere i når de trenger støtte som mest. I helsevesenet er det fortsatt få ansvarlige behandlere som har reell kompetanse om veteraners helseplager. Derfor er en viktig rolle for oss å gi råd til veteraner om juridiske og økonomiske rettigheter, og om behandlere og behandlingsmiljøer som har veterankompetanse.

Psykiske helseplager – å holde en brief om det vanskelige

Foran en forsamling med profesjonelle soldater er det utfordrende å snakke om hvorfor vi er der: En organisasjon som primært arbeider for at veteraner som har utfordringer, ja som har skader etter tjenesten, skal bli best mulig ivaretatt. Militært personell som deltar i norske styrkebidrag ute er selvsagt innforstått med risikoen for tap av helse eller liv, men hos mange, kanskje de fleste, finnes det samtidig en naturlig, og nødvendig forsvarsmekanisme som slår inn. Den sier at man ikke kan la bevisstheten om risiko og livsfare bli dominerende. Derfor er det, til tross for klare målsettinger om mer åpenhet om psykisk helse, ganske sikkert mindre åpenhet om psykiske- og andre helseplager i Forsvaret enn ellers i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig at militært personell vet at de bør søke hjelp for helseplager, at det er hjelp å få, og at det er bedre å søke hjelp tidlig enn å vente.

Tabu, stigma og barrierer

I Psykologforeningens tidsskrift «Psykologi» 4.9.2016 publiserte militærpsykologene Grethe E. Johnsen og Hans Jacob Bøe en forskningsartikkel om «Norske Afghanistan- veteraner: stigma, barrierer og helsehjelp.» Der viser de til at over 72% av de som oppgav symptomer som tilfredsstiller kriterier for en psykisk lidelse - ikke hadde tatt kontakt med hjelpeapparatet: «Redsel for konsekvenser for videre karriere og senere utenlandstjeneste ble oppgitt som sentrale barrierer. Dette kan tyde på at det er en skepsis til Forsvaret, og en redsel for at åpenhet om plager og behov for hjelp vil gi negative utfall for videre karriere og arbeidsrelasjoner», var noe som forskerne trakk frem i sine vurderinger. Det gir grunn til bekymring.

Vi må ha som mål at dagens og morgendagens veteraner opplever at fysiske og psykiske helseutfordringer både kan behandles- og også leves med hvis helseplagene ikke går over. Og, at det å håndtere og å leve med ulike former for skader, er noe som veteranen ikke skal stå alene med.

Overgangen fra militær til sivil tilværelse – om å forlate flokken

Mange veteraner sier de opplevde overgangen fra det militære til det sivile som spesielt utfordrende. Samholdet i Forsvaret er sterkt. Det bygger på faktorer som identitet, kultur, oppdragsløsning, anerkjennelse og respekt. Under deltakelse i internasjonale operasjoner er gruppetilhørigheten spesielt sterk. Når man så slutter i Forsvaret, kanskje i ung alder og etter flere deployeringer i internasjonale operasjoner, sier flere at de føler på savnet av identitet og gruppetilhørighet. Hverdagen i det sivile kan for noen føles grå og ensformig etter sterke opplevelser, på godt og vondt, i et krigs- eller konfliktområde. Den australske legen Dan Pronk, med flere kontingenter i Afghanistan, har skrevet om dette tapet av identitet, og om savnet av tilhørighet. Han skrev om «å forlate flokken» (Abandoning the tribe).

Vi må ha mer veteranforskning i Norge

For å få økt kunnskap om hvilke behandlingstilbud som fungerer, og hvordan vi kan forebygge skader, må vi ha mer forskning på veteraner og deres pårørende.

Når SIOPS lenge har etterlyst veteranforskning i sivile forskningsmiljøer, er ikke det et uttrykk for manglende tillitt til den forskningen som foregår i regi av Forsvarets sanitet. Vi har etterlyst dette fordi sivil forskning vil bidra helt vesentlig til utvikling av kompetanse i det sivile helsevesenet. Alt helsepersonell får sin utdanning ved sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner, og det er i sivile behandlings- og forskningsmiljøer det store flertallet av veteraner med psykiske utfordringer får behandling. Stortinget har altså nylig besluttet at regjeringen skal legge frem en plan og en strategi for norsk veteranforskning. Det er et viktig og tydelig signal om at vi trenger mer fakta om våre veteraner, deres pårørende og barn.

Vi etterspør fortsatt kompetanse hos ansvarlige behandlere i den sivile helsetjenesten

Det viktigste vi kan gjøre for å bedre ivaretakelsen av skadde veteraner i det sivile helse- vesenet, er å styrke kompetansen hos ansvarlige behandlere – leger og psykologer. Økt kompetanse hos disse faggruppene har lenge vært en klar målsetting for SIOPS. Videre- utvikling av kompetanse i det sivile hjelpeapparatet er en av regjeringens tre prioriterte satsningsområder i den nye veteranmeldingen. Uten å styrke kompetansen hos ansvarlige behandlere, kan en slik målsetting ikke nås.

Fastlegen har en sentral rolle, og er den som vil henvise en veteran med helseplager til videre utredning eller behandling i helsevesenet. Det er derfor viktig at fastleger både har interesse for- og kunnskap om, de utfordringene som en veteran kan få etter tjenesten.

Det gir grunn til bekymring at tiltakene i regjeringens handlings- og oppfølgingsplaner på dette området ikke er gjennomført. Vi erkjenner at veteraner med helseplager er en relativt liten pasientgruppe. Men, det påhviler myndighetene et særlig ansvar for å ivareta denne pasientgruppen, for ingen andre yrkesgrupper kan bli beordret ut med våpen i hånd- for å sikre Norges interesser ute. Her må det satses mer.

Vi bryr oss: SIOPS likepersonnettverk – Point of Contact

Ofte er det lettere å snakke med noen som også har erfaring med tjeneste ute, og som har slitt med ulike helseplager. Veteraner som har utfordringer etter tjenesten, kan få kontakt med SIOPS likepersoner – Point of Contact (POC). Det er et nettverk med veteraner som selv har opplevd utfordringer etter tjenesten. I et slikt nettverk kan veteraner få råd om hvordan man kan navigere i forhold NAV, juridisk bistand eller helsehjelp. De kan snakke med andre som vet hvor skoen trykker, om å håndtere ulike utfordringer som følge av tjenesten. Kontakt til POC-nettverket etableres via SIOPS på epost/telefon.

Personlig utvikling gjennom SIOPS mestringsaktiviteter

Vi organiserer også ulike arrangementer og prosjekter, arenaer for sosialt fellesskap, for å dyrke interesser og å gi mestring. Dette er aktiviteter der alle veteraner er velkomne til å delta.

Aktivitetene omfatter bl.a. yoga, fluefiske, sykling, seilas, kajakk, fjellklatring og turlederkurs. I samarbeid med Royal Marines Club arrangerer vi også førjulstreff for norske og britiske veteranfamilier. Vi har også andre typer samlinger, temamøter og aktiviteter i lokal regi. Flere av disse aktivitetene gjennomføres i tett og godt samarbeid med andre veteranorganisasjoner.

Med erfaring fra unntaksåret 2020 regner vi med å få gjennomført de fleste av aktivitetene i 2021, med ivaretakelse av gjeldende smittevernsrestriksjoner. Vi annonserer dette på siops.no utover vinteren, våren og sommeren. Yoga & ski og turlederkurs i februar og mars, er allerede utlyst på nettsiden vår.

Hvordan kan du bidra med din støtte?

Vi har forsøkt å gi deg et innblikk i hva SIOPS er, og hvordan vi arbeider for å støtte de skadde veteraners sak. Det er et krevende og viktig arbeid. Hver veteran har en familie og venner, og mange mennesker blir berørt når noen får utfordringer og sliter.

Det viktigste du kan gjøre for å støtte veteraner som sliter eller har utfordringer, er å «bry deg» når du ser at en veterankollega sliter: Når du får en følelse av at noen må ta tak i situasjonen. Det er sjelden feil å spørre og å snakke med en veterankollega. Som regel er det feil å la være. Søk hjelp i tide, er et viktig budskap. Er du usikker på hvor du eller andre bør henvende dere, så kontakt oss – så kan vi bidra med veiledning om konkret oppfølging.

Vi trenger nye, og gjerne yngre likepersoner, og vi ønsker nye ressurspersoner som vil engasjere seg i arbeidet med å delta i å arrangere mestringsaktiviteter for skadde veteraner i området der du bor. Betalende medlemmer som støtter vår sak er alltid viktig, og man behøver ikke være skadd veteran for å bli medlem. Selvsagt må du ikke være medlem hos oss for å ta kontakt, og for å få hjelp, eller for å bidra i arbeidet vårt, eller delta i våre aktiviteter.

Vi holder til i Kongens gate 9, midt i Oslo og like ved Akershus festning. Kom gjerne innom. Vi hører gjerne fra deg, og du finner oss også på siops.no og på Facebook.

Kontaktinfo: post@siops.no Telefon 22695650 eller de ansattes mobiler (se siops.no)
Medlemskontingent 300 kr/år SIOPS’ konto: 1503 18 31986 VIPPS: 11892

Du kan lese hele utgaven av medlemsbladet her.