En veteran har kjent på klumpen i magen foran vanskelige oppdrag, hørt pulsen i ørene når kritiske valg måtte tas, og innsett at å ”ta ut mål” betyr å drepe andre mennesker. En slik opplevelse og den type erfaringer preger naturligvis livene deres i lang tid etter tjenesten. Noen ganger kan det også føre til senskader.
Derfor vil kanskje du som pårørende oppleve at ting utvikler seg og blir annerledes. Du kan merke en endring i væremåte og lure på hvem det er som egentlig har forandret seg – deg eller veteranen? Kanskje opplever du å høre de samme historiene om og om igjen, eller at alt veteranen snakker om er tjenesteperioden?
Det er de færreste veteranene med psykiske senskader som selv oppdager at de er rammet. Som regel er det de rundt, de pårørende. Og dessverre kommer slike skader ofte snikende og med mange forskjellige symptomer. Noen av disse er søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, ubehag i offentlige situasjoner, angst, raserianfall og medikament- eller alkoholforbruk. Dessuten kan senskadene inntreffe lang tid etter tjenesten.
Både for veteranen og for de rundt kan hjemkomsten oppleves som utfordrende. Hva kan du som venn, familie, kollega gjøre? Hva er en pårørendes rolle?
Om du er pårørende eller venn av en veteran med senskader, kan du gjerne kontakte oss. Du trenger ikke være medlem for å ta kontakt.
Flere er i samme situasjon som deg
Ofte kan pårørende oppleve at veteranen trekker seg unna, enten det er bevisst eller ubevisst. Dette er vanlige tanker og spørsmål man kanskje stiller seg selv:
Det er flere som er i samme situasjon som deg, og vi ønsker å dele våre erfaringer så veien blir litt lettere for deg og veteranen.
Dersom du lurer på hvem du kan kontakte eller ønsker kontakt med andre veteran-pårørende kan du sende epost til post@siops.no eller ringe 22 69 56 50
Vi anbefaler også å ta en titt på NVIOs sider om familiestøtte her.
Du kan også besøke Pårørendealliansen som er en interesseorganisasjon som jobber for pårørendes rettigheter her.